Forsettlig overføring av HIV

En rekke stater i Afrika forsøker i disse dager å vedta viktig lovgivning som skal sikre HIV-smittede mot diskriminering. I denne sammenheng dukker diskusjonen om straff for forsettlig HIV-smitte opp.

La oss først slå fast at det er svært positivt dersom mennesker som har blitt HIV-smittet klarer å leve et liv videre uten sterkt redusert livskvalitet. At man mot formodning, etter å ha fått en alvorlig sykdom likevel klarer å leve godt. Dette er marginale tilfeller og jeg ønsker ikke å diskutere disse. Det jeg ønsker å diskutere er om HIV-overføringen skjer forsettlig, om det er kriminelt å smitte andre mennesker med en dødelig sykdom, hva som kan være en parallell i straffeloven og hva slags straff som da bør gis for en slik forbrytelse.

Er overføring av HIV-smitte en forsettlig eller uaktsom handling?

Den smittede vet at sykdommen hans med 100% sikkerhet før eller senere vil smitte et annet menneske. Man vet ikke akkurat når, men det er ingen tvil om at det før eller siden vil skje. Å skylde på russisk rulett og si at fem av seks kamre var uten kuler, fritar ikke for skyld når revolveren plutselig på det sjette kammeret tar et liv. Hvis man har testet seg og fått en positiv HIV-diagnose, så skjer all smitte fra denne personen med 100% forsett. Man er klar over at man bærer smitten, man er klar over at den smitter og man har ikke tatt de innlysende forholdsregler. For man kan lett unngå å smitte andre. Man kan informere dem om at man har HIV, man kan benytte kondom og man kan i ytterste tilfelle avstå fra seksuell omgang. Man kan velge å beskytte andre mennesker, eller man kan velge å ikke beskytte dem i det hele tatt og dermed ta et valg om å la de bli smittet dersom skjebnen ønsker. En klar forsettlig handling.

Er det kriminelt å la andre bli HIV-smittet?

Giftmorderen Terje Wiik ønsket livet av sin tidligere samboer og drepte henne langsomt med gift. To forskjeller er tilstede mellom Terje Wiik og mennesker som med vitende og vilje overfører sin egen HIV-sykdom til andre. Utøverne smitter antagelig sjelden med ond vilje, det er i så fall opp til retten å avgjøre. Og HIV dreper ikke så fort som arsenikk. HIV er noe man pga dagens medisiner kan leve lenge med, med sterkt redusert livskvalitet. Plutselig er man fratatt muligheten for et ordinært liv. Man bærer på en svært dødelig sykdom. Skal man sette barn til verden, så blir de mest sannsynlig også smittet. Og man må leve i skammen og fornedrelsen som det er å vite at man aldri noensinne kan ha et normalt seksualliv. Noen har tatt fra deg svært viktige elementer for god livskvalitet. Og de har gjort det med vitende og vilje. Hva skjer normalt med et menneske som får livet sitt endret på denne måten? Kan vi si at det er noe annet enn kriminelt å forsettlig påføre et annet menneske en slik lidelse?

Hva slags forbrytelse er det å bevisst smitte andre med HIV? Kan vi finne noen paralleller i straffeloven? Kan forsettlig HIV-smitte sees på som et drapsforsøk?

Et drapsforsøk skjer når noen med en forsettlig, kriminell handling forsøker å ta et liv. Om man i utgangspunktet ønsker å ta et liv er lite interessant. Det viktige er om man faktisk gjør et kvalifisert forsøk, som medfører et grovt overgrep mot offeret. Man kan tenke seg mange ulike situasjoner der noen ikke egentlig ønsker å ta et annet liv, men likevel forsøker. Et stort ego kan få mange til å bli voldsmenn/mordere. Rus kan sette istand paranoia eller forvirring som gjør at man forsøker å drepe andre. Begrunnet eller ubegrunnet frykt for at andre skal ta dem først, er et motiv mange drapsmenn oppgir. Vi kan således slå fast at et drapsforsøk straffes utifra handling, ikke utifra motivasjon. En som bevisst overfører HIV-smitte utfører således et drapsforsøk, selv om motivasjonen ikke var å drepe. Man vet at man bærer på smitten, man informerer ikke, slik at offeret selv har et valg, man utsetter offeret for smitte og ender opp med å smitte dem. Offerets livskvalitet er sterkt redusert fordi et drapsforsøk med langvarige konsekvenser har funnet sted.

Hva er en passende straff for drapsforsøk med HIV?

Normalt dømmes drapsforsøk med 6 års fengsel. En svært mild straff for en såpass grov forbrytelse, men jeg skal ikke diskutere snillismens klamme hånd som ønsker å unnskylde overgrepsmenn akkurat nå. Konsekvensene for en som har blitt HIV-smittet vil mest sannsynlig være kraftig redusert livskvalitet, slik jeg diskuterte i avsnittet om handlingen var kriminell. Man bærer på en dødsdom som kan utsettes med medisiner, seksuallivet er sterkt redusert og barn er ute av bildet. Stigmatisering og diskriminering i samfunnet er ikke tillatt, men skjer likevel. Straffen for forsettlig HIV-smitte kan derfor ikke være lavere enn den generelle straffen for drapsforsøk, men bør ligge noe høyere når man ser på offerets situasjon sammenliknet med ofrene for andre typer drapsforsøk. 6-8 års fengsel må være minimum dersom vi skal finne en passende straff i forhold til dagens rettspraksis med svært lave straffer for voldelige overgrep. De eneste som støtter lave straffer for vold er lovgiver, media og domstolene. I alle undersøkelser som blir presentert, sier norske menn og kvinner ja til langt høyere straffer for grov vold, voldtekt, drapsforsøk og drap.

Sindre

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized og merket med , , , , . Bokmerk permalenken.

2 svar til Forsettlig overføring av HIV

  1. ARGUS37 sier:

    Hei Sindre,

    Et velreflektert innlegg med en svært aktuell problemstilling som fortjener et svar:

    Vi er enige om at sykdommen må være dokumentert. Inntil så skjer, snakker vi om «ulykker». Brutalt, men – man kan ikke laste personer som svever i uvitenhet.

    Når man vet at man har sykdomen – og er smittebærer – så er situasjonen svært mye annerledes. Jeg registrerte at man i Sverige fremmet forsløag om avkriminalisering av HIV-smitte, men jeg er dypt uenig! Er man smittet så er man potensielt smittebærer og plikter vel å informere potensielle partnere?! Så kommer spørsmålt om «når» man skal varsle potensielle partnere?

    Gjelder det tilfeldige partnere, så vil vel 9 av 10 trekke seg ut av situasjonen der og da? Antagelig langt flere. Hvis det ikke da er i en situasjon hvor det er litt alkohol inne i bildet, og temperaturen har begynt å stige litt… (Heit i toppen)

    Jeg tror det er et helt marginalt antall som inngå i samleie med en person de vet er HIV-smittet (selv med beskyttelse) for selv om man med beskyttelse har redusert risiko for smitte ganske betydelig, så kan man aldri være 100% sikker. (Det er egentlig aldri noe som heter «100%» hva anmgår kjønnssykdommer og overførbar smitte)

    Verre er det med varsling av ektefelle/samboer (men det må jo gjøres!) for ikke bare er det den endrede smittesituasjon som må tas i betraktning, men også det forhold at det foreligger en utenomekteskapelig forbindelse (utroskap) med vidtrekkende konsekvenser. Den skal være sterk i sin kjærlighet som er villig til å overse sidespranget og leve videre i ekteskap med HIV-smitte.

    Så til den som med vitende overfører smitte…
    Ja, jeg synes det er jevngodt med drapsforsøk. At man innerst inne håpet det skulle gå bra og at man gjennomførte samleie for egen bekvemmelighet, vitner om uhemmet egoisme og er IKKE en formildende omstendighet.

    Egentlig er det verre enn et vanlig (mer normalt) drapsforsøk i affekt for i dette tilfellet snakker vi også om en vedvarende forringelse av vedkommendes livskvalitet og seksuelle frihet. Dermed blir for meg 6 år litt for lite. Jeg ville gått for 10 år minimum, og – en klekkelig erstatning, minimum kr 500 000 (litt avhengig av alder og inntektsnivå)

  2. Anonym sier:

    Takk for kompliment og fyldig svar, Argus37:)

    Hvis vi antar at kondomer ikke beskytter 100% mot overføring av HIV-smitte, så vil jeg påstå forsettlig drapsforsøk uansett, dersom den HIV-smittede ikke informerer og partner blir smittet. Man må som HIV-smittet pålegges informasjonsplikt eller selv ta konsekvensen for sin etter hvert kriminelle handling. Jeg synes faktisk man kan gå så langt som til å kreve forhåndserklært samtykke fra partnere. Så slipper vi diskusjonen i retten om hva som ble sagt når! Som du påpeker, 9 av 10 vil nok avvise samleie med en HIV-smittet under et one-night-stand. Varsling av ektefelle er akkurat like påkrevet. At man har valgt å være utro og blitt smittet fratar ikke ansvaret for å informere.

    Et meget godt poeng dette med at håp om at det skal gå bra ikke er formildende. Jeg kan i det store og hele ikke finne en eneste formildende omstendighet dersom noen vet at de er HIV-smittet og deretter presterer å overføre denne smitten til andre, noe som krever mye planlegging, ofte hardt arbeid og mange muligheter til å hindre smitte underveis.

    Enig i at det er verre enn ordinære drapsforsøk pga forringelse av offerets livskvalitet og seksuelle frihet. Jeg blir med på 10 år + stor erstatning! Ufattelig for meg at noen mener at mennesker straffritt skal få lov å ødelegge andres liv på denne måten. Venter på noen som er uenige, så jeg kan se hvordan de andre tenker.

    Sindre

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s