Svakhetskultur

Når ulike kulturer møtes kan de leve fredelig side om side, ofte med utveksling eller de kan konkurrere/krige. De færreste ideologier tåler utfordrende ideer, derav dagens grunnlovfesting av ytringsfrihet. Fordi de fleste kulturer er smertelig klar over at de ikke tiltrekker seg tilhengere er de avhengig av makt og tvang for å få nye elementer til å underkaste seg. Ideen om å gå foran med et godt eksempel, slik at andre kan vinnes pga eksempelets makt er en meget god tanke og de fleste fredelige kulturer som ikke eksisterer i dag skal ha for at de forsøkte. I møtet mellom sterke ideologier, krigerske eller på andre måter macho-kulturer vil man oppleve at det er lite utveksling. Den sterkeste kulturen er overbevist om egen fortreffelighet fordi den er tuftet på andre verdier enn fredelige kulturer. Ofte snakker vi om patriarkalske æreskulturer med lederdyrking som ser på krig som noe positivt. Dette er også den eneste grunnen til at kulturen fortsetter å overleve i møtet med andre kulturer. Den har en sterk vilje til å overleve.

I Aftenposten tirsdag 06.10 skriver tidligere forsvarssjef Sverre Diesen om hvordan man ikke både kan dyrke et sterkt, operativt forsvar med gutter som er innstilt på å krige der Norge trenger det og samtidig være mest opptatt av sensitivitetstrening blant de samme guttene. Den svakhetskulturen som har vært dyrket i Norge av venstresiden i mange tiår har gjort norske gutter mer androgyne og fredelige sammenliknet med andre kulturer der man ikke blir sett på som et utskudd hvis man går i tjeneste for landet sitt. Ønsket er selvsagt å ha reflekterte menn og kvinner i forsvaret som handler korrekt til enhver tid og alltid ønsker fienden alt det beste og for enhver pris søker å unngå å skade andre. Dette er ikke forenlig med krig og det kan alle som har deltatt i krigsoperasjoner si noe om. Dessverre så har de menn og kvinner på Stortinget som har slike ideer ikke engang vært i nærheten av en fysisk konflikt i hele sitt liv. De har ingen ide om hva det vil si å forsvare sin grunn, sitt område, seg selv mot angrep. De har ingen slik livserfaring og kjenner dermed ikke fiendens motivasjon, styrke eller vilje til å gjennomføre. De tar utgangspunkt i sine egne fredelige livserfaringer når de utarbeider systemer for andre.

Diesen: http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article3304731.ece

Det Norge trenger er følelsesmessig robuste kvinner og menn som gjør hva de må for å forsvare landet sitt, kulturen sin og mennesker i nød. Jeg snakker ikke her utelukkende om soldater, men om alle norske kvinner og menn. Hvis den fantastiske, men svært fredelige kulturen vi lever så godt i i Norge i dag skal overleve mer enn en generasjon eller to til, så må vi verdsette egen kultur ved å si nei til andre kulturer når vi ser at de ikke gir mennesker lykke og hindrer lidelse. Mer lykke og mindre lidelse for alle er det eneste overordnede målet alle individer har, som vi også må ha som et overordnet samfunnsmål. Vi må kontant avvise andre ideologiers negative kulturuttrykk og be de ta del i vår kultur eller finne seg et annet sted å leve. Fremfor å akseptere oppveksten av parallellkulturer, så må vi integrere de andre eller avvise dem totalt. Jeg sier parallellkulturer, fordi det er svært tydelig for de fleste at minst 50% av nordmenn allerede i dag avviser de fleste kulturuttrykk og ideer vi finner i for eksempel islam. Hvis vi allerede nå avviser dem totalt, og de føler seg avvist og styrker sitt indre samhold – hvordan skal vi da noensinne kunne smelte sammen? Hvorfor skulle en ideologi som har har drept seg vei med 270 millioner døde som resultat gjennom 1400 år plutselig frafalle hele sin politiske doktrine om verdensherredømme? Ideen om denne sammensmeltingen som skal inkorporere svært forskjellige kulturuttrykk er bare ennå en ny fantasi, et nytt kart fra venstresiden som ikke samsvarer med terrenget. Man skal alltid forhandle/sette grenser utifra et sterkt ståsted, akkurat nå har vi fortsatt det. Snart er den muligheten borte.

Sindre Rudshaug

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized og merket med . Bokmerk permalenken.

5 svar til Svakhetskultur

  1. Sindre Rudshaug sier:

    Takk for kommentar, Dag Eigil! Hyggelig at noen tar seg bryet med å lese det jeg skriver:=)

    Sindre

  2. Grn sier:

    I går skrev vår tidligere forsvarssjef Sverre Diesen en kronikk i Aftenposten kalt ”Vi trenger en positiv krigerkultur” http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article3304731.ece

    Tenker at det er få andre mennesker som hadde fått lov til å komme på trykk med noe så politisk ukorrekt. I en tid da Forsvaret søker etter å fylle sine rekker med flere kvinner er slik tenkning en av de tre store tabuene – de andre er islamkritikk og mannlig identitet. Men endelig har vi nå gjennom Aftenposten fått en definisjon på hva denne forferdelige kulturen faktisk er. ”Krigerkultur i positiv forstand betyr i praksis uvilje mot å svikte sine medsoldater og i siste instans seg selv og sitt eget selvbilde”. Er det virkelig så farlig om noen skulle påvirkes av en slik tankegang? Jeg tenker å ignorere risikoen for å tråkke på høyeksplosive feminister og tar det lenger ut i det politisk ukorrekte territoriet for å se om det kan være noen paralleller mellom krigerkultur og en positiv mannskultur/identitet. Kan noen av idealene fra den førstnevnte være nyttige for den siste?

    ”Hva er din definisjon på ekte mannfolk?” er et veldig interessant spørsmål. Ifølge mannsforskere så er det visst flere kvinner enn menn som kan gi et klart svar på akkurat dette, i hvert fall her i vest-europa. Ja, damene har jo visse ønsker og forventninger til hvordan drømmemannen bør være. Samtidig vokser jo småguttene opp i et feministisk samfunn der nødvergerett i praksis ikke eksisterer, der lekeslåssing er strengt forbudt, der det oppfordres til anonym klaging på medelever gjennom postkasser i klasserommet og ”mannlig identitet” sammen med ”krigerkultur” betraktes som kvinnefiendtlige/ samfunnsødeleggende begreper – og da er det ikke så rart at noen av gutta har litt problemer med å svare på spørsmålet.

    Men hva er svaret da? Vel, det er ett ord som går igjen både blant kvinner og menn, og det ordet er ”tillit”. Såklart! Det sier jo seg selv. Vil man ha venner man ikke kan stole på? Nei. Vil man bruke tiden sin på sånne mennesker? Nope. Ingen går rundt og ønsker å ha slike personer i sin omgangskrets og det er nok ikke mange damer som vil ha en sånn kar til partner. Enkelt, greit og helt naturlig. Et ekte mannfolk er en person som kan virkelig stoles på. That’s it?

    Men… hva er det som får mennesker til å stole på noen men ikke på alle? Egentlig? Hva er det som gir den dype, intuitive tryggheten på at akkurat denne personen vil være uforanderlig? At personen vil oppføre seg akkurat som vi tror han (eller hun) kommer til å gjøre? Hvor kommer vissheten om at han (eller hun) vil aldri gå utenfor rammene som vi regner for å være akseptable – uansett situasjon?

    Det er ikke noe annet enn vår fornemmelse av indre stabilitet hos en gitt person som fører til at det oppstår en følelse av tillit i forhold til denne. Akkurat som alt annet så handler dette her om årsak og konsekvens. ”Tillit” er vår naturlige respons på merkbar emosjonell ”unshakeability” og altruisme hos andre.

    Stabilitet – det er et uttrykk for styrke. Styrke er evnen til å prestere og motstå belastning. Evnen til å gjøre det over tid er et uttrykk for kvalitet. Styrke i ”indre” forstand er evnen til å møte og komme gjennom de utfordringene livet gir oss med en smittsom ”dette fikser vi” attityd og kunne hjelpe andre med å gjøre det samme – uansett din egen tilstand. Graden av tillit fra omgivelsene er ikke noe annet enn et mål på mannens indre styrke – og kvaliteten på denne.

    Når Sverre Diesen skriver ”lojaliteten til oppdraget, til kameratene, til avdelingens renommé og tradisjon” samt ”uvilje mot å svikte sine medsoldater og i siste instans seg selv og sitt selvbilde” så snakker han om kun en ting. Det han snakker om er tillit; om de andre sin tillit til deg, din tillit til de andre… men først og fremst om tilliten man har til sin evne og vilje til å stå for de valgte verdiene – selv om det kan koste en livet. Om den ultimate testen. Med andre ord – om indre styrke og kvalitet.

    Krigerkultur har ett mål: å skape personer som kan stoles på til det fulle; å skape menn som har nok indre styrke til å gå hele veien om nødvendig – og ofre livet sitt for ditt.

    Krigerkultur betyr ingen bitching om sårede følelser og proteininntak, ingen ansiktskremer, ingen tårer foran pappa etter skolepliktig alder og ingen slikking av ispinner. Ekte mannfolk skal !spise! is. Det finnes egne utesteder og foreninger for de som slikker:)

    En positiv krigerkultur gir oss menn en positiv og kraftfull rollemodell som kan ikke gjøre noe annet enn å skape et kraftfullt selvbilde. Et slikt selvbilde vil i sin tur resultere i målbevissthet, stabilitet og styrke i enhver tanke og handling.

    Om ikke annet så kunne utbredelse av en slik kultur gjøre metroseksuelle og emo’er til helt ukjente begreper om et tiår eller to:)

    ”For people to be able to really trust you… you must do, say and also think the same – even when nobody is looking”
    – Lama Ole Nydahl

  3. Sindre Rudshaug sier:

    “Høyeksplosive feminister” Fantastisk bilde på de politisk korrekte, selvopptatte svikerne.

    Du tar opp noen spennende problemstillinger.
    Ved å uthule nødvergeretten så mye at den i praksis er ikke-eksisterende, så er det voldsmennene som dominerer gata. De vet at ingen tar igjen med de, de vet at ingen kommer ilende til med et balltre og slår i stykker hodet deres, de vet at straffen er lav, fordi venstresiden sympatiserer med overgriperne fremfor offeret, de vet at alt dette skaper frykt hos de ordinære borgerne – og det er frykten som er problemet. For hver som blir angrepet, lever 10 stykker i frykt. Venstresiden har snudd fornuften på hodet. Fremfor at vi dyrker frem positive, sunne gutter som tar klar avstand fra vold i angrepsøyemed, ser mange at det gir respekt å delta sammen med overgripere. En importert macho- og æreskultur slår kraftige røtter, som det blir vanskelig å rive opp. Våre fremtidige menn som tar avstand fra voldskulturen blir opplært til fremmedhat fordi de må stå imot gjengene. De mange svake guttene som er opplært i å ikke stå opp for seg selv, dilter etter overgriperne, fremfor å få bank. Hva gjør dette med selvfølelsen deres? Mange gutters læringsarena har blitt pervertert pga en politisk korrekt og forvirret venstreside som ikke ønsker å sette tydelige grenser for en kultur som ikke er norsk på noen som helst måte.

    ”Krigerkultur har ett mål: å skape personer som kan stoles på til det fulle; å skape menn som har nok indre styrke til å gå hele veien om nødvendig – og ofre livet sitt for ditt.”

    Slike menn vil Norge ha, slike menn vil venstresiden ikke ha, det er ikke politisk korrekt å gå hele veien. Dialog er visst det eneste rette – i alle situasjoner. Den eneste gangen noen på venstresiden vil ha en slik mann er i øyeblikket når de står overfor en overgriper. Når faren er over skjemmes de og ønsker helten langt vekk. For meg er dette helt uforståelig. Jeg skjemmes over at nesten 50% av norske innbyggere tenker slik. Det blir snart færre av de etter hvert som overgrepene blir flere. Jeg er stolt av å være liberalist, overgripere skal få ta dårlige valg og settes i fengsel. Fredelige mennesker er mine favoritter. Det er mulig å både være en helt som griper inn når det kreves og som ellers dyrker fred. Det eneste fornuftige er å dyrke fred og være forberedt på krig.

    Sindre

  4. Sindre Rudshaug sier:

    For de av dere som har en krigers sjel, som vet at dere er beskyttere – villig til å kjempe og dø for egen og andres frihet, ikke bli frustrert. Det er slitsomt å leve i et samfunn der svakhet og parasittisme dyrkes som gode egenskaper. Sosialfascismen har begrenset levetid. Den dør ut når dens eneste begrunnelse forsvinner sammen med velstanden vi opplever i øyeblikket. Når det ikke lenger finnes særlig med penger å stjele fra andre for å redistribuere, så mister sosialistene sin eneste begrunnelse.

    Krigerne må våkne når krampetrekningene fra den døende sosialismen går i fascistisk retning. Frem til den tid er det nyttig å skolere seg i totalitær tenkning, så man kjenner kakerlakken på gangen når den kommer krypende – enten vi snakker om føydalisme, islam, kommunisme, stalinisme, fascisme eller nazisme.

    Liberalisme er den eneste troverdige ideologien, fordi den lar alle organisere seg akkurat som de ønsker, innenfor rammene av fred og frihet. Hvis kommunister ønsker å leve i et kommunistisk samfunn, så kan de skattlegge 100% og redistribuere alt de måtte ønske, innenfor rammene av liberalismen. Det gjelder bare å finne andre villfarne individer som ønsker det samme som de selv.

    Sindre Rudshaug

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s