Om dialog med islam!

Siden tidenes morgen før legevitenskapen nådde oss, har noen ”visst” bedre enn andre hva som kan kurere kropp. Medisinsk hjelp fikk man i form av stryknin, bly, årelating eller verre. Slaget sto mellom de mange ulike kvakksalverne og deres ulike ”medisiner”.

I dag står slaget om forståelsen av vår tids største sykdom for alle mennesker, jeg snakker selvsagt om den politiske doktrinen islam, som mange ikke-muslimer kan sverge på er Fredens religion med stor F. De som mener at islam er like farlig eller harmløst som Coca Cola er enige om medisinen mot islam og det er utelukkende: Dialog. Intet annet.

Det er så mange som er sykelig opphengt i dialog som om det var en magisk metode eller et magisk ord som kan løse alle verdens problemer – og det er det ikke. Derfor er det absolutt nødvendig å se på hva dialog egentlig er i en større sammenheng.

Dialog er en flott tilnærming og et fantastisk redskap som er et resultat av intellektets evolusjon. Den har vært en forutsetning for all sosial utvikling helt siden menneskelignende aper valgte å klatre ned fra trærne. Men det er en forutsetning for at dialog skal fungere – og den er hentet fra en gren av psykologien som handler om konflikthåndtering. Den er som følger:

Dialog er et redskap for å oppnå gitte målsetninger og den fungerer kun hvis hver av de involverte partene oppfatter de andre som rasjonelle; at alle parter fokuserer på gjensidig forståelse og felles mål istedenfor oppnåelsen av mål som er gjensidig ukompatible. Diplomati er en mekanisme for påvirkning. Denne mekanismen er bygget opp rundt kun en metode – Dialog. I konfliktsammenheng har diplomatiet ett mål og det er å gjøre en ulevelig situasjon om til en som det går an å leve med – for en tid.

Konflikthåndtering som vitenskap er en lære om påvirkning, samtidig som den også er en mekanisme på lik linje med diplomatiet. Men den har et helt annet mål. Den går ut på å eliminere selve konflikten – og dialog er kun en av flere metoder.

Dialog med overgripere og forsøk på forståelse av deres handlinger hører hjemme under psykologi og kriminologi. Det har ingen plass i den virkelige verden der vi – medmennesker – har som oppgave å hjelpe hverandre, stå opp for de undertrykte og beskytte mot det menneskefiendtlige. Dialog kan ikke basere seg på å feie uenigheter, konflikter og ubehageligheter under teppet.

Den kjente islam-kritikeren Bernard Lewis har uttalt seg avvisende om den manglende kritiske innstillingen til effektene av dialog. Dette liker venstresiden dårlig. I motsetning til venstresidens demonisering og karikering av Bernard Lewis, må en fruktbar dialog basere seg nettopp på den til dels ubehagelige viten som han presenterer for oss. For Lewis går skillet mellom de mange som spør ”Hvem gjorde dette mot oss”, og leter etter syndebukker (imperialister, jøder, amerikanere) og konspirasjoner, og de som spør: Hva har vi gjort feil, og hvordan kan vi rette på det?

Hvis vi antar at majoriteten av muslimer, nazister, stalinister, kommunister og fascister er moderate mennesker, hvorfor er det slik at alle ideologiene styres av de intolerante ”fundamentalister”? Kan det ha noe med hva ideologiens målsetning er? Hva synes vi om ideologier som gir rom for menneskefiendtlige handlinger? Kan vi i det hele tatt akseptere ideologier som oppfordrer og befaler til slike handlinger eller tilmed belønner dem?

Det som er slående i mine øyne er at såpass mange «debattmotstandere» i den opphetede debatten om hvorvidt islam er en trussel er mest opptatt av hva det er «vi» kan gjøre for ikke å provosere «de» og unngå å gjøre «dem» (enda mer) ekstreme. Hvordan oppnår man denne selvutslettende målsetningen? Jo, man roper ”Dialog”! Men å forholde seg til omverdenen med utgangspunkt i egen frykt for en voldelig respons på vår potensielle uenighet er en passiv, fullstendig unyttig, uproduktiv tankegang som fremmer full handlingslammelse. Passivitet er svært farlig. Den fratar oss mulighetene til å oppnå noe annet enn passivitet og dermed gjør den oss til hjelpeløse ofre for omstendighetene.

Forresten, er det noen som blir provosert og tyr til vold når noen kritiserer kristendom eller demokrati? Når var siste gang kristne og liberalister tok til gatene? Når var det de brente flagg, ropte ”Liberalismen Er Stor” og stormet ambassader? Når var det de sprengte seg selv i lufta og drepte hundrevis av sivile? Hvorfor gjør tilhengere av islam dette?

Så kan vi for eksempel se på liberalister, høyrefløyen i europeisk politikk. Har de en eller flere bøker som maner til voldelig bekjempelse av hysteriske marxister eller befaler hellig krigføring mot liberalismens motstandere, konebanking eller voldtekt av kvinnelige fanger som i ”fredens religion” islam? Og når var det de vansiret kvinner som straff for usømmelig oppførsel og fikk full støtte fra lovverket, samfunnet og vennene sine? Aldri! Islam finner ikke sin parallell annet enn i Europa og dets ideologier fra tidlig og midtre 20. århundre. Kommunisme, stalinisme, nazisme og fascisme er islams totalitære, ideologiske brødre.

Som følge av innvandringen fra den muslimske delen av verden har samfunnet vårt fått en merkbar skillelinje. Den går mellom noen siviliserte og noen ikke fullt så siviliserte, ikke fullt så rasjonelle og dermed hårsåre, tidvis utagerende, lite samarbeidsvillige, sta, egenrådige og kravstore med en ikke-eksisterende evne til å opprettholde et sivilisert nivå av uenighet. Hva høres det ut som? Helt riktig – en tro kopi av forholdet mellom barn og voksne. Disse momentene er også grunnen till at vi har et standardisert utdanningssystem med tilhørende vitenskaper. Så hvordan jobber man på tvers av dette mentale og sosiale skillet i skole og barnehage?

Inntil en viss alder er mennesker beviselig ikke modne til å håndtere omgivelsene og har begrenset kontroll over egen situasjon. Målet vårt er at barna blir selvstendige, velfungerende, velintegrerte borgere. Hvis vi voksne skulle gå NED på barnas begrensede modenhetsnivå så ville det fungere mot sin hensikt. Derfor jobber man isteden med å dra barna opp til et høyere nivå – og det gjøres ved hjelp av ”pisk og gulrot”. En fantastisk og ufeilbar metode. Som slagordet til Alpha Industries: Tried. Tested. Proven.

Utdanningssystemet vårt formidler kunnskap. I tillegg læres det bort sosiale ferdigheter for å beherske de indre og ytre reaksjonene som individets samspill med omverdenen genererer. Det hele underbygges og forankres med slutninger trukket på bakgrunn av moralsk resonnering og humanistisk indoktrinering. En kombinasjon av disse komponentene er en forutsetning for dannelse og levedyktigheten til ethvert demokratisk samfunn. Forsøk på å forene dette med islam – en totalitær doktrine uten humanistiske verdier som baserer seg på en ufravikelig tese om at denne ideologien er den eneste sanne og alle andre overlegen, er naturligvis dømt til å mislykkes – til fordel for islam, selvfølgelig.

Uvilje mot å konfrontere islams voldelige, menneskefiendtlige, kvinneundertrykkende doktrine samt uvilje mot å ta inn over seg det faktum at befalinger og eksempler i Koranen, Sira og Hadith er ufravikelige og virkelig ER fulle av fakta som underbygger det ovennevnte, er en apologetisk, defaistisk tankegang som er utelukkende basert på frykt (= dhimmitude).
Den er i tillegg så ulogisk at man nesten ikke kan tro det.

Hvorfor? Fordi en slik tilnærming betyr at man tar hensyn til overgriperen istedenfor offeret av frykt for egen sikkerhet. Skal en politietterforsker la være å stille vanskelige spørsmål for ikke å provosere de siktede? Skal aktoren moderere en tiltale for at den tiltalte ikke skal bli sint? Skal dommere få lov til å avbryte rettsaken og dra på ferie hvis de føler seg ille til mote ovenfor personen på tiltalebenken? I forhold til rettsvesenet er et slikt scenario heldigvis så uvirkelig at det er helt absurd å tenke på.

Men det at en hel del mennesker faktisk tenker i slike baner i forhold til islam og handler deretter bør absolutt få oss til å tenke litt på hva slags ideologi som er på vei til å bli en stor del av våre Europeiske samfunn.

Multiculturalism is bankrupt against Islam’s demand for every civilization to submit.
The culture of tolerance collapses in the face of the sacred intolerance of dualistic ethics.
– Bill Warner, The Center for the Study of Political Islam

Valget er vårt: Fortsatt utydelig og forvirrende dialog med utydelige forventninger til resultat eller konfrontasjon og tydelig formulerte krav om hva som tolereres og hva som ikke tolereres! Europeere velger sin egen fremtid i dag, om noen tiår velger noen andre for oss.

Sindre

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized og merket med , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s