Fascismen – hvor hører den hjemme?

Vi hører stadig vekk i media om fascisme, gjerne da i sammenheng med såkalte «høyre-ekstreme». Ofte viser de da bilder av hette-kledde mennesker som kaster ting mot politiet, løper fra politiet eller holder voldelige demonstrasjoner. Det virker som de fleste har godtatt at fascisme hører hjemme på den høyre fløy av politikken og forbinder den med anarkistiske tendenser. Det er veldig få som protesterer på denne karakteriseringen fra media. Ettersom det ikke finnes noen konsensus på hva fascisme egentlig innebærer, så er det forståelig at det er en del forvirring på området. Jeg er ingen ekspert, men ønsker å se litt nærmere på hva fascismen egentlig innebærer og således plassere den på det politiske kartet.

Den moderne fascismen ble startet av Mussolini. Den skulle være en «tredje vei», dvs. ikke kommunisme eller kapitalisme, men det beste fra begge sider. Den appellerte til mange mennesker, ikke bare i Italia, men også i resten av Europa og USA fordi den ble sett på som et motstykke til den utsvevende individualismen og den kvelende kommunismen. Fascisme ble kun et skjellsord etter at det avslørte seg som en totalitær ideologi, det var opprinnelig sett på som en positiv progressiv bevegelse som var en løsning på mange av datidens problemer. Fascismen var veldig nasjonalistisk og kollektivistisk i den forstand at den ønsket å ta seg av alle. Staten skulle være formynder, og alle skulle jobbe for nasjonens beste.

Militæret var på mange måter det ultimate uttrykk for nasjonalismen, og militære klær og effekter ble ofte brukt av fascister for å representere seg selv. Det økonomiske systemet var korporatistisk, dvs. At bedrifter og firmaer alle skulle styres av staten gjennom reguleringer og mandater og direkte av offentlige ansatte til det beste for fellesskapet. Privat eiendomsrett eksisterte derfor kun i navnet da staten i praksis bestemte det meste. Fascismen er kanskje i dag mest kjent for sine hemmelige politi, tyster system, spionering på medborgere, manglende frihet (f.eks talefrihet eller frihet til å samles), fengsling og vold mot meningsmotstandere. Du kan sikkert komme på flere ting som er fascistiske, det er ikke meningen å ramse opp alle.

Så langt så godt. Jeg antar at de fleste kan være enige at alt jeg har skrevet ovenfor er mer eller mindre korrekt. Da er det på tide å plassere fascismen i det politiske spektrumet.

Først vil jeg definere politikk ut i fra de to ytterpunkter. Det ene er helt til venstre, og det andre da helt til høyre. Helt til venstre finner vi de som ønsker at staten skal kontrollere alt. Det skal ikke finnes noe privat, og alt du produserer eies av fellesskapet. Dette kaller vi kommunisme. Helt til høyre finner vi de som ikke ønsker noen stat i det hele tatt. Alt må derfor være privateid, enten av enkeltpersoner eller grupper. Dette kalles anarkisme.

Mellom disse to ytterpunktene vil alle politiske partier plassere seg, uansett hva de ellers tror på.

De fleste av de norske partiene vil derfor plassere seg til venstre eller noe til høyre for sentrum. Selv vårt største «høyre»-parti Frp ønsker ikke å fjerne hverken staten, velferdssystemet eller offentlige reguleringer. Vi har derfor ingen «høyre-ekstreme» partier i Norge. Vi har noen småpartier som er liberalistiske, men selv de ønsker en stat selv om den er ganske så begrenset i sin makt i forhold til dagens system.

Hvor står så fascismen politisk sett? Vel, man ser med en gang at de ikke hører til på ytterste høyrefløy. Fascismen vil at staten skal styre, derfor må vi over på venstre siden. Men, den trekkes vel mot sentrum av den korporatistiske modellen? Man kan her argumentere at den korporatistiske modellen egentlig bare er en oppdeling av kontroll og produksjon i to deler, der staten har kontrollen mens private selskaper tar seg av produksjonen. Under f.eks kommunismen vil ikke staten dele opp disse funksjonene, men fascismen innså at de trengte innovasjonen og risikoviljen til private investorer for ikke å stagnere. Likevel blir det private under fascismen bare en forlengelse av den statlige vilje, frihet eksisterer kun innenfor snevre rammer og blir derfor en illusjon.

Man kan da trekke den konklusjonen at fascismen hører til på venstresiden av politikken. Dette stemmer godt overens med hva Mussolini selv mente («Alt innenfor staten, ingenting utenfor staten, ingenting mot staten»). Mussolini selv kom fra venstresiden og var en stor tilhenger av det vi vil kalle sosialisme (men uten demokratiet selvfølgelig). Man kan da lure på hvorfor fascismen har havnet på «den ekstreme» høyresiden, når det virker klart at den hører til på venstresiden.

Et like så viktig, eller enda viktigere, og ikke minst interessant spørsmål er: Hvorfor er så fascismen voldelig? Hva er det som gjør at et ønske om et fellesskap til beste for alle utviklet seg i den retningen? Det er skrevet side opp og side ned om dette, og jeg er den første til å innrømme at jeg ikke har lest mye av det. Likevel er det noen slutninger vi kan trekke.

For det første må man være ideolog. Man må tro at fascismen er det eneste rette. Så må man forstå at fascismen, som alle sosialistiske retninger, trenger å få med seg alle. Det eksisterer derfor ingen reell frihet til å organisere seg etter en annen modell. For hva slags statlig fellesskap kan eksistere dersom kun halvparten er med? Selv nitti prosent deltakelse er for lite. Hvorfor det? Jo, fordi all produksjon og fordeling skjer etter den statlige modellen. Markeder og priser kontrolleres. Produksjon av varer og tjenester følger en ideologisk modell, ikke noen form for marked/tilbud og etterspørsel. Det som ofte skjer i et såpass kontrollert samfunn, er at etterspørsel etter spesifike varer (avhengig av hva som produseres og importeres) fører til dannelsen av private markeder, parallell import osv. Dette undergraver den ideologiske modellen. Husk at den er «perfekt», og må derfor forsvares. Et synlig alternativ som fungerer bedre kan ikke tillates. Et godt eksempel på denne typen statlig kontroll i Norge er Vinmonopolet. Vi får ikke lov å parallell importere sprit for å selge privat, da havner man i verste fall i fengsel. Forestill deg nå at det samme gjaldt såpe, tannkrem, sko, jakker, kjøtt, fisk, lyspærer, dopapir osv. Vi tolererer monopolet av alkoholsalg i Norge fordi vi har råd til det. Likevel finnes det nok av svarte markeder og parallell import som faller utenfor statens kontroll. Det er ikke det at de ikke prøver å få det under kontroll, det er bare det at de ikke er villige til å bruke harde nok midler. Det var nemlig det fascismen gjorde. De var villige til å bruke vold, tystere, spionering osv. For å få det under kontroll. Derfra er ikke veien lang til et totalitært styre som kontrollerer befolkningen ved hjelp av frykt og vold.

Konklusjonen jeg trekker er denne : Fascismen har havnet på høyresiden i den kollektive bevisstheten fordi den er altfor lik sosialismen på ytterste venstre fløy. Da den historisk sett lå til høyre for kommunismen, ble de ofte anklaget for å være høyre-ekstreme. I datidens forstand betydde det lite fordi folk forstod hva det betød, men med tiden har det forandret seg til å bety til høyre for det politiske sentrum. Venstresiden har ønsket å distansere seg fra fascismen da den danner veldig negative bilder for de fleste, og de har gradvis skjøvet den til høyre. De fleste medier i Norge er også, om ikke direkte til venstre politisk sett, veldig pro etablissementet. De lever alle på statlige tilskudd, og ønsker derfor ikke å rokke ved status quo. Det er ikke vanskelig å forstå, men det er i beste fall uetisk og i verste fall kriminelt.

Jeg ønsker å plassere denne knusende, frihetsberøvende ideologien der den hører hjemme. På venstresiden.

Rune Karlsen

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized og merket med , , , . Bokmerk permalenken.

3 svar til Fascismen – hvor hører den hjemme?

  1. Sindre Rudshaug sier:

    Takk for en interessant analyse, Rune. Jeg bet meg merke i begreper som vi vanligvis forbinder med den sosialistiske velferdsstaten, som kommer til å gjøre alt perfekt bare den får omfordelt LITT til.

    En tredje vei mellom kommunisme og kapitalisme = sosialisme.
    Kollektivistisk = sosialisme.
    Formynderstat = sosialisme.
    Alle jobber for nasjonens beste = sosialisme.
    Reguleringer/korporatisme = sosialisme.
    Begrenset privat eiendomsrett = sosialisme.
    Må ha med seg alle = sosialisme.

    Gruppetenkning – utgangspunktet for alle overgrep mot annerledes tenkende. Gruppa definerer sin ideologi som den eneste rette og de andre som avvikerne og utenfor den rette troen. Kollektivtenkningen er villig til å ofre individets frihet for den rette tro enten vi snakker om politiske ideologier som sosialisme eller religiøse politiske doktriner som islam.

    Alle fascistiske ideologier, inkludert sosialismen kan ikke leve side om side med fred og frihet, fravær av tvang mot de ikke-troende. Fred og frihet virker alt for forlokkende på fredselskende mennesker til at de kan tillates å eksistere parallellt med en fascistisk ideologi.

    Venstresidens tradisjon har vært å lefle med massemorderne og tyrannene på venstresiden. Fra Stalin, gjennom Mao, Castro til nord-Vietnams ledere. Ledere som har massakrert over hundre millioner mennesker og tvunget langt fler til å leve et liv i frykt for den neste terroren fra venstre. I dag har de moderert seg litt, men de er fortsatt fascistiske.

    Den fysiske volden mot meningsmotstandere har sosialistene byttet ut med strenge administrative lover og høy beskatning, spesielt på det de ikke liker. Sosialistene er ikke villige til å gå like langt som fascistene når det gjelder vold, spionasje, med mer.Og det viktigste: Et effektivt voldsapparat for inndriving av penger og lover for å sette folk i fengsel som ikke innordner seg. Argumentet er selvsagt at 51% må få lov å tvinge med seg 49% på 100% måloppnåelse, dvs at de 49% i verste fall får 0% måloppnåelse.

    Sosialisme er en mild variant av fascisme. Min definisjon på fascisme: En ide som går ut på å tvinge med seg alle andre fredelige mennesker på sin ide, mot deres vilje. Det finnes andre karaktertrekk ved fascisme, men uten dette ene karaktertrekket vil en ideologi ikke være fascistisk. Økonomisk pluralisme(ulike økonomiske systemer, sosial pluralisme(bestemme over egne midler), politisk pluralisme(alternative politiske sammenslutninger), individuell frihet og andre alternative ideer er direkte motstridende til fascisme. Fascisme dreier seg om ensretting, kontroll og konsensus. Konkurrerende ideer er farlige, fordi folk kan begynne å tenke selv, stille kritiske spørsmål og utfordre det møysommelig opparbeidede meningshegemoniet. Debatten skal foregå på de premissene som meningshegemoniet har lagt til grunn!

    Ideologier har det med å være lite tolerante overfor andre ideologier. Vi har eksempler på at motstridende ideologier har gitt rom for hverandre, men det motsatte er det mest vanlige. Hvorfor er det slik at mennesker som tror på en ideologi ikke kan la andre ideer leve fredelig side om side? Kunne man ikke anta en vitenskapelig posisjon og tenke at mennesker kommer til å flokke seg om den beste ideologien, den som gir mest lykke og minst lidelse for flest? Hvorfor gjelder ikke dette prinsippet for alle de ulike menneskeskapte ideologiene? Min konklusjon er at for fascister så er den perfekte ideen, det perfekte samfunnet bare oppnåelig gjennom tvang, indoktrinering, meningshegemoni og konsensus. Teori er viktigere enn empiri!

    Sindre

  2. Grn sier:

    Takker Rune og Sindre for den dype og presise analysen av vår tids store fiende:)

  3. Sindre Rudshaug sier:

    Fascisme er alle tiders store fiende! Uansett hva slags ansikt den tar på seg.

    Den skjuler seg oftest som en god samaritan, som bare ønsker alle alt godt, såfremt den får viljen sin og får bestemme hva som er godt og hvordan alle skal ha det godt. Noen ganger finansierer den sin aktivitet gjennom eksterne slaver, noen ganger interne. Den største bragden fascismen har gjort er å lure folk til å tro at den ikke eksisterer!

    «Alle skal med, ingen slipper unna»(ASMISU)

    Sindre

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s