Politisk og religiøs tvang – noen forskjell?

Vi må skille mellom alle ideologier som frivillig sosial ideologi eller som politisk tvangsdoktrine. Alle religioner og sosiale ideer må splittes i en frivillig del og en tvangsdel. Hvilke deler av ideologien er enten positiv eller nøytral for andre enn de troende og dermed harmløs? Hvilke deler av ideologien sier noe om når andre på en eller annen måte skal tvinges med?

Sosialisme kan for meg bety noe positivt. Ideen om solidaritet som en grunnsten, der man ofrer av sine egne ressurser – penger eller tid for å hjelpe andre. Straks sosialisme går over fra å være en ideologi til å bli en politisk doktrine som har som mål å tvinge absolutt alle mennesker i samfunnet med på denne ideen, så går den fra å være en positiv menneskevennlig ide til å bli en fascistisk tvangsideologi. En og samme ide er for meg både meget god og forferdelig dårlig, utelukkende fordi tvang er blitt implementert.

Sosialister ser ikke problematikken. For dem er tvang helt naturlig. Den beste metoden en sosialist har for å løse problemer er å pøse på med mer tvang. Tvang er best for alle tenker alle sosialister. Fordi det er blitt så vanlig med tvang overalt i samfunnet, så har de fleste sosialister sluttet å tenke over at de faktisk driver og tvinger en hel masse mennesker hver eneste dag. De hopper glatt over premisset om at tvang er galt og går rett til å diskutere metode for å forsvare tvangen. De ser ikke noe alternativ til tvang selv og dermed er tvang helt naturlig. På individnivå liker ikke engang sosialister å bli tvunget, men fordi de har en proxy som tvinger for dem(staten), så kommer de ett skritt unna selve tvangen og slipper å være de som i praksis utfører tvangen. Lik mennesker som sitter og forteller andre at de skal begå onde handlinger, slik at de selv slipper å få blod på hendene sine.

Religiøs tvang er det mange som motsetter seg. Religiøse kan kanskje sies å ha den aller beste begrunnelse for å skulle tvinge andre. De redder folk fra helvete og garanterer dem en plass i himmelen. Likevel motsetter mange seg religiøs tvang. De er altså ikke prinsipielt imot tvang, de bare liker ikke tvang der de selv er uenig i konsekvensen av tvangen. De liker ikke å bli tvunget til å tro på det ene, men de liker å bli tvunget til å tro på det andre. Å tro på sosialistenes Utopia som forteller dem at alle skal bli like og at ingen skal sulte eller ha det vondt – slik tro liker de å høre og bli tvunget til å delta i og tvinge andre til å delta i. Kort oppsummert lever tvang i beste velgående i alle stater i verden, den har bare ulike uttrykksformer etter hvor “langt” man er kommet. Det som for århundrer siden var naturlig tvang er nå bytte ut med nye former for tvang som idag er helt naturlig. Det blir spennende å se hva slags tvang som kommer på neste “nivå”.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

6 svar til Politisk og religiøs tvang – noen forskjell?

  1. Imagine sier:

    Du sier «redder folk fra helvete og garanterer dem en plass i himmelen» akkurat som om de var godtatt som realiteter.
    Litt overrasket her jeg sitter 🙂

  2. Sindre Rudshaug sier:

    Jeg dro inn innenfra-perspektivet – det er alltid litt humor for meg:)

    I dag er det vel få sosialister som faktisk spør seg om det utopiske sosialist-målet noensinne kan nåes og på bakgrunn av det seriøst vurderer å kutte ut hele sosialist-troen sin. Sosialismen er en absurd utopisk religion, som startet med å ønske å hjelpe de svakeste, men som har utviklet seg til i Norge å lønne 900 000 mennesker som skal produsere godhet + en HEL masse annet tull. Sosialismen er like mye en religion som kristendommen minus en gud og etter-døden-fortellingene.

    Du har presteskapet, Utopien, tvangen for å nå Utopia og meningsterror, trusler eller vold for å få alle til å akseptere tvangen. Alle fascistiske ideologier har samme oppskrift, religiøse som politiske.

  3. sjalle sier:

    Hvis sosialismens er en utopi av religiøse dimensjoner så er kapitalismens tro på frie markedskrefters rettferdighet og riktighet enda verre, – en tro som historien motbeviser med jevne mellomrom.

  4. Sindre Rudshaug sier:

    Libertarianske samfunn, også kjent som laissez faire, har eksistert to ganger i kortere tidsrom siden tidenes morgen. Hvis du tror at USA er et godt eksempel på laissez faire så må du lese litt mer om emnet.

    Liberalisme starter med frihet og slutter med frihet. Sosialisme starter med tvang og slutter med tvang. Sosialismen krever slaveri for å finansiere sine alltid voksende økonomiske forpliktelser. Fra 0800-1230 jobber vi som slaver for en umettelig stat, fra 1300-1600 jobber vi for oss selv. Hvis ikke dette er moderne føydalisme, så må noen forklare meg essensen i føydalisme og slaveri en gang til. Flertallstyranniet praktisert i alle sosialistiske samfunn sikrer at brudd på menneskerettighetene har blitt “godkjent”, slik Toqueville advarte mot. Mennesker velger seg desverre oftest trygghet fremfor frihet og tvinger med seg alle som ikke ønsker å ta det samme valget. En dag innser de fleste at religiøs, økonomisk og politisk tvang deler den samme grunnholdningen: Det er rett å tvinge alle med på det vi i øyeblikket mener er godt eller riktig.

    Selv Castro har nå endelig innsett at tvang er galt. Nå venter vi bare på deg, Sjalle:)

  5. sjalle sier:

    Her var det så mye stråmannsargumentasjon at jeg lurer nesten på om det er min kommentar du har svart på. Jeg sa, muligens ikke tydelig nok, at i sin ekstreme form er både sosialisme og liberalisme oppskrifter på katastrofe.

    Castro ? Hvorfor trør du ikke flatt og går rett på Pol Pot argumentene med en gang ? Så kan jeg latterliggjøre liberalismen med å sitere Onar Åms blogg om offentlig veibygging; «Det er helt unødvendig, folk kan bygge private veier istedet !»

  6. Sindre Rudshaug sier:

    Det er mulig du tror at du klarer å pakke inn mye informasjon i EN setning, men jeg vil vel heller kalle setningen din en overskrift uten innhold. La oss også kalle «stråmannsargumentasjonen» min for spekulasjoner på hva du egentlig mente. Det må tross alt stå noe der for at jeg skal kunne kommentere og jeg prøver jo å være høflig og kommentere uansett.

    Du må gjerne PRØVE å latterliggjøre Onar Åm og hans(vår) ide om fravær av tvang, men jeg tviler på at du klarer det, med de få setningene du vanligvis ofrer for formålet. Det er vanskelig å gå i rette med frihet, selv om man skulle ha ofret en hel bokhylle med ord.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s