Muslimer – venner eller fiender?

Muslimer – venner eller fiender?

Det finnes utallige ideologier og utallige mennesker som tolker de ulike ideologiene på hver sin måte. Hvordan skille venn fra fiende, når man kan ha en venn som underkaster seg en fiendes ideologi?

Hva er en fiendtlig ideologi og hvordan definere den? Med en fiendtlig ideologi, mener jeg en ideologi vi aktivt må bekjempe, fordi den truer oss idag.

1 Den søker å bryte ned menneskerettighetene.

2 Den er ekspansjonistisk og imperialistisk.

Hvem er så fienden?

Med nazismen som tydelig fiende ble alle nazister definert som fiende. Man visste at det fantes mange nazister som var snille mot barna sine, konene sine og familien sin. Mennesker med integritet, frihetselskende, sportslige, arbeidsomme og alt som hører med hos gode mennesker. I tillegg underkastet mange seg nazismen. Mange gjorde ikke engang det, men likevel var alle tyskere å anse som nazister. Hvorfor?

Når en fredelig ideologi som menneskerettighetsbasert demokrati møter fascistiske, nazistiske, føydalistiske, kommunistiske og islamistiske ideologier for å nevne noen, så har det alltid vært behov for å skille mellom venn og fiende. Man har ikke tatt seg råd til å se på alle som venner til det motsatte var bevist. Man tok utgangspunkt i ideologien som de ulike menneskene underkastet seg og definerte deretter om de andre var venn eller fiende. Man kunne ikke vente til krigen var over og så kjøre en rettssak for hvert enkelt individ for å avgjøre hvem som var venn og hvem som var fiende. Hvis man skal ha et rettssystem igjen etter en krig, så må man faktisk definere fienden og utkjempe krigen først.

Har vi noen fiender idag og hvem er de isåfall?

Alle land i Europa fylles gradvis opp med muslimer. Ideologien de underkaster seg er islam. Islam er i aller høyeste grad en fiendtlig ideologi. Den har alle kjennetegnene på en ideologi som vi må anse som fiendtlig. Dens grunntekster er i strid med menneskerettighetene. Dens politiske doktrine er voldelig jihad mot oss. Det er en kriminell ideologi. Hva så med muslimene? Er de fiender?

Kan vi kalle muslimer for fiender før vi samlet har erklært islam som fiendtlig? Jeg tror ikke det. Muslimer må ha muligheten til å vite hva som er galt med ideologien deres og de har rett til å kunne skifte ut ideologien sin med en annen. Før vi definerer hvorfor og erklærer islam som fiendtlig, står muslimer fritt til å underkaste seg den. Og dette er vår hovedutfordring i Europa idag. Ytterst få politikere tør å definere hva islam er. Det skyldes i størst grad manglende kunnskap, men også politiske føringer ligger til grunn. Som kjent har det britiske arbeiderpartiet i all hemmelighet hatt masseimport av muslimer som velgerkveg som en av sine saker. De har satt et annet navn på det. Når de nå i ettertid ser at integreringen mislykkes har politikerne to muligheter. De kan ta ansvaret for sine kriminelle beslutninger(er det egentlig kriminelt å importere stemmekveg) eller de kan kjøre på og håpe, mot bedre vitende, at problemene vil gå seg til. Sosialister over hele Europa har utallige irrasjonelle grunner for sitt massive innvandrings-eksperiment. Det er mindre produktivt å spekulere i hvorfor sosialister eksperimenterer med innvandring. Det kan være interessant å kort kikke på hvordan sosialister tenker.

Sosialisters grunntenkning er ikke at mennesker tar valg og så kommer historien. Sosialister tenker at sosiale forutsetninger ligger til grunn for at mennesket tvinges til å ta handlinger. På denne måten er det alltid samfunnet og den hvite mann som har ansvaret for alt det fæle som skjer på jorda. Individet har lite eller intet ansvar for sine handlinger. Dermed blir det vanskelig å identifisere problemet. Med sosialister mener jeg mennesker som liker å tvinge andre mennesker med på sine egne ideer, som er opptatt av ideologi fremfor virkelighet og som ser på historisk utvikling som beskrevet over. Fordi det er politisk korrekte sosialister som idag styrer samtlige land i Europa og vesten vil det ta noe tid før vi kollektivt erklærer islam som vår fiende.

Islam er altså en fiendtlig ideologi og frem til vi kollektivt har erklært islam som fiende er vi forpliktet til ikke å behandle muslimer som fiender. Vi må behandle dem som individer. Dvs at vi innrømmer dem de samme rettigheter som vi selv nyter. Med unntak av de individer som er våre erklærte fiender.

Hvordan kan et individ være vår fiende?

Et individ er vår fiende dersom individet forsøker å bryte ned menneskerettighetene. Menneskerettighetenes paragraf 30 er tydelig på at menneskerettighetene ikke kan brukes for å bryte ned menneskerettighetene. Hva betyr så dette? Det betyr at ingen individer kan påberope seg beskyttelse under menneskerettighetene dersom de ønsker å bruke beskyttelsen til å jobbe mot menneskerettighetene. Det er altså IKKE en demokratisk handling å jobbe mot menneskerettighetene. Det er en udemokratisk handling og den forsvares ikke av menneskerettighetene.

Dette betyr at et land kan innføre lover som normalt ville ha vært i konflikt med menneskerettighetene. De kan ha lover som nekter asyl, som nekter ytringsfrihet, som nekter organisasjonsfrihet og andre rettigheter. Lovene blir legitime fordi de ikke lenger er i strid med menneskerettighetene. Uten paragraf 30 i menneskerettighetene ville alle europeiske land ha vært tvunget til å hjelpe asylsøkende Al-Qaida og Taliban-soldater med å undergrave hvert enkelt lands konstitusjoner. Samtlige vestlige stater ville ha vært forpliktet til å grave sin egen grav. Heldigvis var noen som deltok i utformingen av mennekerettighetene våkne, slik at de ikke endte opp som en selvmordserklæring.

Inntil vi kollektivt har erklært islam som fiende av demokratiet(fordi den er motstander av menneskerettighetene) må vi påvise i hvert enkelt tilfelle om en muslim er vår fiende eller venn. Etter at vi har erklært islam som fiende, vil alle muslimer ha mulighet til å forlate ideologien og dermed fortsette å være vår venn. Etter denne muligheten vil de resterende muslimer bli erklært som fiender og dermed uønsket i Europa og vesten. Deretter begynner krigen som avgjør hvem som kommer seirende ut av denne store sivilisasjonskampen. For det eksisterer desverre ingen annen mulighet enn krig mellom disse to store og dominerende sivilisasjoner. Når to alfa-hanner møtes, så må de avgjøre hvem som er sjefen. Slik er naturen og slik er mennesket.

Ikke la venstresiden og sosialister overbevise deg om at situasjonen er så mye mer kompleks enn dette. Vi snakker her om to karer med hver sin klubbe. Enten så har de begge en ide om å la hverandre være i fred eller så har en eller begge en ide om å tvinge eller drepe den andre. Om de to karene er to eller to milliarder er av liten betydning, dersom individet er å anse som del av et stort kollektiv. Det finnes demokrater og det finnes ikke-demokrater. De som vil ha menneskerettigheter og de som ikke vil ha menneskerettigheter. Muslimene har sin egen “versjon av menneskerettighetene”. Dette er ikke å anse som et alternativ, men som en krigserklæring mot menneskerettighetene. Årsaken er at muslimenes “menneskerettigheter” strider mot menneskerettighetene. Hver enkelt muslim må velge om han eller hun aksepterer FNs menneskerettighetserklæring eller om de er vår fiende.

Sindre

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i islam, jihad, politikk, politisk islam. Bokmerk permalenken.

6 svar til Muslimer – venner eller fiender?

  1. Åsveig sier:

    Hei Sindre,

    Søker på islam og finner din blogg. Jeg er interessert i religioner og andre kulturer. Det du skriver om islam er jo bare negativt! Jeg undres: det må jo finnes NOE positivt med islam? Et eller annet i koranen som støtter det positive, det snille, det gode og fine i mennesket? Tviler på at det er så ille som du sier! Skal lese litt selv i koranen, men inntil videre: har du noe svar???

    Hilsen Å.

  2. Sindre Rudshaug sier:

    Det finnes gode og snille muslimer – som da ikke følger islam. Det er umulig å både følge islam og samtidig være et godt menneske. Islam er som nazismen, bare mye verre. Arbeiderpartiet tok til seg mange av nazismens politiske saker etter krigen, så den var antagelig ikke ren ondskap, selv om Ap liker å tvinge mennesker med på sine ideer, slik alle sosialistiske partier liker.

    Fra islam er det desverre lite bra å hente. Årsaken er at Allah er en hatefull, sjalu, mistenksom, egoistisk gud med lav selvtillit. Muhammed, hans selvoppnevnte profet var et av de ondeste menneskene som noensinne har eksistert. Islam har drept 270 millioner mennesker, flere enn samtlige andre onde ideologier til sammen siden Muhammed.

    Les gjerne om islam, da helst ikke ting fra løgnaktige mennesker som Unni Wikan, Kari Vogt eller andre islamapologeter. Les fra bøker som utelukkende tar utgangspunkt i de samme kildene som muslimene bruker – Koranen, Sira og Hadith. Da bruker forfatteren de samme referansene som muslimene underkaster seg. Nærmere islams politiske doktrine er det umulig å komme.

    Denne boka anbefaler jeg over alle andre bøker noensinne utgitt om islam:

    http://cspipublishing.com/Self_Study_Political_Islam.htm

    Start med å last ned noen lydfiler som er bokas trinn 1 her:

    http://cspipublishing.com/downloads/

    Følg gjerne opp med konkrete spørsmål og gi meg gjerne beskjed dersom du skulle komme over vennlige vers – ikke vennlige vers som er forkastet(gjennom abrogation) etter Mekka-perioden. De vennlige vers Muhammed diktet opp i Mekka-perioden, fjernet han etter at han var blitt en mektig og hatefull kriger og politiker i Medina-perioden. Du kommer ikke nærmere en personifisert utgave av selve ondskapen enn profeten Muhammed. Men som sagt – les og lær og si fra til meg hvis du skulle kunne motbevise noe som helst av det jeg sier. Jeg er en forsker og må følge det beste argumentets vei:)

    Mvh Sindre

  3. Zohre sier:

    Koran betyr å lese så en venn leser en fiende.

    Men, en fiende ergo må kun høre til.

    takk
    zohre

  4. Sindre Rudshaug sier:

    Takk, Zohre. Ikke helt sikker på hva du mener, men jeg tar det i beste mening:)

  5. Zohre sier:

    Den åndelige evnen selvsagt tar den i beste mening.

    takk
    zohre

  6. Sindre Rudshaug sier:

    En fornuftig person har reagert på denne setningen min:

    «Hver enkelt muslim må velge om han eller hun aksepterer FNs menneskerettighetserklæring eller om de er vår fiende.»

    Jeg antar at han leste hele drøftingen min. Jeg skriver jo feks også:

    “Kan vi kalle muslimer for fiender før vi samlet har erklært islam som fiendtlig? Jeg tror ikke det. Muslimer må ha muligheten til å vite hva som er galt med ideologien deres og de har rett til å kunne skifte ut ideologien sin med en annen. Før vi definerer hvorfor og erklærer islam som fiendtlig, står muslimer fritt til å underkaste seg den.”

    “Islam er altså en fiendtlig ideologi og frem til vi kollektivt har erklært islam som fiende er vi forpliktet til ikke å behandle muslimer som fiender. Vi må behandle dem som individer. Dvs at vi innrømmer dem de samme rettigheter som vi selv nyter.”

    “Hvordan kan et individ være vår fiende? Et individ er vår fiende dersom individet forsøker å bryte ned menneskerettighetene.”

    “Inntil vi kollektivt har erklært islam som fiende av demokratiet(fordi den er motstander av menneskerettighetene) må vi påvise i hvert enkelt tilfelle om en muslim er vår fiende eller venn.”

    Normalt liker jeg ikke å bruke ordet muslimer i det hele tatt, fordi deres holdninger varierer ekstremt mye. Jeg skriver normalt sett utelukkende om den islamske politiske doktrinen. Jeg er jo ekstremt tydelig i denne drøftingen på at muslimene fortsatt IKKE er erklært som fiender og derfor må behandles som alle andre fredelige mennesker.

    Og så det viktigste og bærende for alt sammen.

    “Inntil vi kollektivt har erklært islam som fiende av demokratiet(fordi den er motstander av menneskerettighetene) må vi påvise i hvert enkelt tilfelle om en muslim er vår fiende eller venn. Etter at vi har erklært islam som fiende, vil alle muslimer ha mulighet til å forlate ideologien og dermed fortsette å være vår venn. Etter denne muligheten vil de resterende muslimer bli erklært som fiender og dermed uønsket i Europa og vesten. Deretter begynner krigen som avgjør hvem som kommer seirende ut av denne store sivilisasjonskampen. For det eksisterer desverre ingen annen mulighet enn krig mellom disse to store og dominerende sivilisasjoner. Når to alfa-hanner møtes, så må de avgjøre hvem som er sjefen. Slik er naturen og slik er mennesket.”

    I dette avsnittet ligger hele premisset for drøftingen. Hvis du avviser premisset om at islam og vestlig sivilisasjon vil møtes til tvekamp, så forsvinner også behovet for å noensinne erklære muslimer som fiender. Men hvis islam viser å være den nye nazismen, hvordan skal vi nyansere under skuddvekslingene og si at “denne muslimen som forsøker å bryte ned menneskerettighetene er vår venn, mens han der borte er vår fiende”. Vi gjorde ikke det med nazistene, hvordan skal vi gjøre det med muslimene? Muslimer får selvsagt mulighet til å forlate den islamske politiske doktrinen, men hvis de skulle velge å forbli i den etter at sivilisasjonskrigen har begynt – skal vi da fortsatt hevde at de er våre venner?

    Venn eller fiende

    Hvis noen høyt og tydelig erklærer at de skal diskriminere mot kvinner eller folk som er mørke i huden, nekte noen ytringsfrihet eller banke kona si, så er de min fiende. Jeg skal ikke starte en krig med de, men jeg vil ikke ha noe å gjøre med slike mennesker. Når jeg setter opp menneskerettighetene som målestokk på rett og galt, så er det fordi ideene er så universelle og så universelt anerkjent av fredelige mennesker.

    George Bush erklærte “med eller mot oss”. Forskjellen ligger i at VI allerede ved å være vestlige og på den rette siden av menneskerettighetene, ikke eksisterer som noen trussel for USA. I tillegg definerte idioten terrorisme som fienden. Terrorisme er en metode, ikke en fiende. Bush hadde ikke baller nok til å erklære politisk islam som fienden. Mange kristne sliter med å erklære en annen gudstro som fiende, selv om den i all hovedsak er en politisk doktrine. Nazismen har de ingen problemer med å erklære som fiende. Hva skiller?

    Hvis noen stiller seg på andre siden av menneskerettighetene, så skjønner jeg ærlig talt ikke hvordan vi kan kalle dem våre venner. Og hvis de ikke er våre venner under en fremtidig krig med politisk islam og absolutt ikke kan være nøytrale da det er deres egen politikk vi kjemper mot – hva skal vi da kalle de? Hvorfor skal vi ikke være helt tydelige på hva vi forventer av alle som bor i dette landet? Å si at alle må kunne akseptere menneskerettighetene eller reise fra landet. Motstandere av tydelighet er redde for polarisering. Enten praktiserer vi appeasment eller så praktiserer vi grensesetting. Så langt har vi praktisert appeasement og integreringen i Europa har ikke fungert. Mer av det som ikke fungerer eller ny politikk?

    “Islam er sårbart for erosjon, tror jeg, selv uten aktive tiltak, men for å få det nedslipt må vi innse dets svakheter.”

    Hva er politisk islams svakheter? Jeg har ikke funnet noen. Jeg ser bare dets enorme vilje til makt, ekspansjon, vold og undertrykking og har konkludert med at det må bekjempes. Skulle det en gang bli mer fredelig, så kan det få leve. Men den fredeligheten må komme før vi slipper det inn i landet vår, byene våre, hjemmene våre. Rekkefølgen her er svært viktig for alle fredelige mennesker på jorda.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s