Vold

22.07 har gjort at de fleste nordmenn har fått et nærmere forhold til vold. Analysene fra venstresiden er stort sett helt absurde, men man kan ikke annet enn forvente at de ville forsøke å kapitalisere på en slik tragedia. Venstresiden jeg snakker om har ingen skrupler. Vi bør straks avvikle den gamle venstre/høyre-inndelingen til fordel for en vold/ikke-vold akse, slik at flere nordmenn bedre kan avsløre dårlige analyser, men det får bli en senere blogg. I dag skal jeg snakke om vold.

Vold kommer i mange former, men springer ut fra en helt spesifikk ide. Ideen om at jeg eller mine har mer makt eller bedre forståelse av verden enn deg og at jeg/vi derfor har en normativ rett til å tvinge deg/dine med på den ideen vi har. Normativ betyr moralsk rett og hva som er moralsk rett har filosofer diskutert siden mennesket begynte å reflektere. Svaret er som alltid enkelt hvis man ikke er sosialist. Det er moralsk rett som ikke medfører bruk av tvang mot andre fredelige mennesker. Tvang må selvsagt også defineres. Sosialistisk definisjon av tvang er som all annen tenkning de har – absurd. Deres tvang = konkurranse. Hvis jeg konkurrerer mot deg, så “tvinger” jeg deg til å prestere bedre, kanskje du til og med må legge ned bedriften din fordi jeg baker bedre og billigere brød enn deg. I motsetning til den absurde sosialistiske forståelsen av tvang kan man enkelt definere dette: Tvang er logisk nok noe man gjør mot andre under trusler om vold. Vi må skille mellom konkurranse, som stort sett alltid er sunt og tvang som alltid er feil(selvforsvar unntatt – det kommer jeg tilbake til).

Flertallstyranniet, som i den vestlige verden kalles demokrati, er fundert på ideen om at flertallet tvinger mindretallet med, fordi det ikke eksisterer et fredelig alternativ. Det fredelige alternativet eksisterer selvsagt – det heter “live and let live” og betyr at flertallet eller hvem det nå er som kommer sammen kan velge for seg selv hva de ønsker og la de andre som ikke ønsker å være med – slippe å bli tvunget med. Innvendingen fra fascistene(det er fascistisk å tvinge fredelige individer med mot deres vilje) er at fred ikke fungerer i praksis. “Jeg er enig med deg i teorien, men dette fungerer ikke i praksis”, sier de. Ifølge fascister og totalitære fungerer ikke fred. Dette er ikke noe nytt – dette har Hitler, Mussolini og alle fascister og totalitære sagt lenge før dagens fascister og slike ideer har de hatt siden tidenes morgen. (Forskjellen mellom totalitær og fascistisk er forenklet at de totalitære søker full kontroll over alle sider ved et menneskes liv, mens fascistene nøyer seg med en blanding mellom staten og det private/sivile kalt korporatistisk, der staten KAN blande seg inn overalt, men ellers tillater mye frihet, hvis den ser seg tjent med det. Fascistene forstår at frihet inspirerer til mer produksjon, slik at det blir mer penger å rane til seg. De fleste oppegående mennesker har lest litt om kommunistisk økonomi og vet at ingen steder har det vært lavere produksjon enn under kommunismen(og føydalismen). Jo mer tvang, undertrykking og vold – dess mindre produksjon(jamnfør middelalderen), jo mer frihet – dess mer produksjon. Mennesker fungerer ikke så godt som slaver. Sosialistenes drøm om mennesker som slavemaur for sosialist-eliten er en Utopi dersom produksjon er målet. Dersom makt er målet, og det ser slik ut, så er trusler og vold uproblematisk – mennesket underkaster seg trusler og vold, fordi de er redde for å dø og fordi de søker å unngå vold.

Alle voldsideologer og voldsideologier har oppdaget dette enkle faktum – en absolutt majoritet av mennesker underkaster seg trusler og vold. En forutsetning er at de som står bak volden også kontrollerer voldsapparatet. Fordi vold og truslene om vold har en så total påvirkning på sine mulige ofre er vold den egenskap som av alle handlinger og ideer betyr mest for alle mennesker. Psykisk vold, fysisk, vold, trusler om vold, voldtekt, ran, kidnapping, fengsling og andre former for vold skremmer mennesket mer enn noe annet og kan gjøre dem totalt psykisk nedbrutt.

Hvem er det så som driver med vold?
Alle former for politikk er basert på vold. Fra de mest ekstreme kommunistiske systemer der menneskeliv er null verdt, der man setter titalls millioner mennesker i konsentrasjonsleire, lar andre titalls millioner dø av sult, sender millioner ut i krig for å dø eller rett og slett henretter millioner av mennesker. Til sosialdemokratiet i Norge, der utallige mennesker kastes i fengsel, ranes for sin produksjon eller tvinges med på absurde ideer pga administrative lover. Det eksisterer ingen prinsipiell forskjell mellom de mest voldelige former for kommunisme, nazisme og klassisk fascisme og det norske sosialdemokratiet. Den eneste forskjellen, og den er selvsagt stor, er at det norske sosialdemokratiet ikke dreper sine motstandere. De nøyer seg med trusler og former for vold som ikke inkluderer drap og massemord. Enkelt kan man si at politikk = vold. Uten vold gir politikk ingen mening. Hvis man ikke kunne true med vold, ville ingen forholde seg til politikernes mange absurde påfunn. Nå kommer vi til et viktig skille.

Jeg nevnte administrative lover. Slike lover er utstedt av politikere – de har sjelden mening annet enn for de som aksepterer dette systemet. Lover som bestemmer hvor på din egen tomt du skal sette opp huset ditt og hvor store rommene skal være eller hvor mye skatt du skal betale, slik at politikerne kan leve godt på din bekostning og flotte seg der de deler ut din produksjon til andre mennesker. Moralske lover derimot, er de lover som regulerer individets rett til å få være i fred – de negative rettigheter. Retten til liv, retten til å slippe trusler og vold, retten til frie ytringer, retten til å samles, retten til å slippe å bli ranet(staten har jo rett til å rane deg, det kalles bare noe annet) og alle de andre rettighetene som er skrevet ned i de universelle menneskerettighetene. (Desverre har rundt fire positive rettigheter sneket seg inn under en arbeidsulykke – slike “rettigheter” som krever at noen må jobbe for at noen skal slippe = slaveri).

Anders Behring Breivik hevdet å være fiendtlig innstilt til islamister og annet forfall. Jeg har ikke orket å lese hele manifestet, men har forstått at han hadde fornuftige mennesker som Fjordmann og Robert Spencer som sine forbilder. Fjordmann, Spencer og mange andre anti-jihadister ser politisk islam/islamisme/den islamske politiske doktrinen for hva den er – en eldgammel totalitær ideologi, som ikke står tilbake for føydalismen, kommunismen, nazismen eller noen av de kjente fascistiske ideologiene(italiensk, spansk, japansk, osv). Jeg er selv islamkritiker og har lest mange andre islamkritiske temkere de siste seks årene. Jeg vil anta at av 100 islamkritikere, så er det 1 som i tale er tilhenger av vold. I handling er det så langt en eneste en. Til sammenlikning er kanskje 10% av nordmenn så røde at de ser vold som noe påkrevd på veien mot den klasseløse, kommunistiske utopien sin. Jeg antar uten tallmateriale at det dermed er 10 ganger så mange voldstilhengere blant sosialister som det er blant islamkritikere. Nå finnes det sosialistiske islamkritikere også, men avviser at det er så mange av dem, fordi sosialistene må ta et oppgjør med sin egen ideologi hvis de både skal være motstandere av andres vold og tilhengere av sin egen vold. Til poenget, som jeg allerede har avslørt: Hvordan er det mulig å være islamkritiker og likevel være tilhenger av vold? Det majoriteten av islamkritikere holder mot islam er kvinnesyn, rasisme, pedofili, vold mot annerledes tenkende, vold mot frafalne, vold mot egne, slaveri, voldtekt og terror – altså en hel haug med ulike former for vold. Islamkritikere er altså eksplisitte motstandere av alle former for fysisk vold. Det er ABB ikke – han er eksplisitt tilhenger av vold. Det er det ENORME skillet mellom den jevne islamkritiker og voldsmannen ABB.

Undertegnede går, sammenliknet med andre islamkritikere ekstremt langt i å avvise enhver form for vold – inkludert flertallstyranni, men det er likevel et kjennetegn blant islamkritikere generelt at de tar avstand nettopp fra all fysisk vold. Når Anders Behring Breivik ikke bare bruker vold, men en av de mest ekstreme former for vold, der han henretter ungdom, tar han i bruk en av islamistenes mest avskyelige metoder. Han gjør som dem – han er som dem. Hva er det egentlig ABB kjemper for? Når tiden er moden skal hans mål og konsekvensene av hans handlinger visstnok demre for oss, men det er utopisk. Vold er alltid feil, unntatt i selvforsvar. ABBs handlinger kan aldri defineres som selvforsvar, fordi han ikke beskyttet verken seg selv eller andre. Ingen trenger noensinne å beskytte seg mot ungdom som ikke bærer våpen. Vi har hørt om amerikanernes proaktive “selvforsvar” via kriger i utlandet, men hvor i verden er det tryggere nå enn før USA la seg ut med islamistene? Krig er selvforsvar utelukkende når det foregår hjemme, fordi det folk vi eventuelt kriger mot ikke selv har definert at de befinner seg i en borgerkrig. Skal vi starte borgerkrigen for dem? Ren våpenstillstandshjelp kan vurderes, men er jo i sitt vesen nokså fredelig.

Selvforsvar betyr at man for å sikre liv og helse begår vold mot andre i en akutt situasjon. Det er ingen tvil om at den vestlige verden er under angrep fra islamismen, men fordi ingen, og da mener jeg et mikroskopisk antall, støtter ABB i at borgerkrigen er kommet – så kan ingen voldshandlinger mot islamister rettferdiggjøres. Langt mindre mot ubevæpnede ungdommer, uansett om de vokser opp til å øke innvandringen ennå mer. Som ABB, Huntington og mange andre islamkritikere er jeg av den helt klare oppfatning at borgerkrig mellom islamismen og sivilisasjon ikke er til å unngå. Årsaken er at islam ikke kan leve fredelig side om side med fredelige ideologier, akkurat som kommunismen, nazismen og fascismen ikke kunne gjøre det heller. Borgerkrig kommer, like sikkert som at det finnes utallige NO-GO-ZONES i Europa der europeiske myndigheter har gitt opp kontrollen, fordi islamister har makt til å bestemme. Det er utenkelig at den bakstreverske ideologien politisk islam, der utvikling er et fyord, noensinne kan vinne over den vestlige verden. Det er utenkelig at multikulti skal vinne frem – vi ser det på mengden av parallellkulturelle samfunn i Europa idag. De islamske verdier er uforenlige med de vestlige – sivilisasjonens verdier. Vestlige verdier – tross manglende prinsipper rundt individets frihet – ligger 1400 år foran de islamske og vil fortsette å rykke fra, frem til de fascistiske statene i Europa i de økonomiske krisetider som kommer vil gå i mer fascistisk retning. Heldigvis ligger borgerkrigen mange tiår inn i fremtiden, men historiens tale er klar – med stor innvandring fra islam – voldelig eller fredelig, følger anneksjon. Pr idag har islam med eller uten vold tatt over 57 stater. Fordi vestlige stater står såpass militært sterkt vil islamismen utelukkende kunne erobre og herske over større områder, men ingen stater i vesten.

Sosialister skal ha det til at retorikken – altså den harde kritikken mot islamismen og spådommer om borgerkrig er voldsutløsende. Dette er helt feil og bare nok et forsøk fra det moralsk ødelagte voldsvenstre på å kapitalisere på en tragedie. Den overveldende majoriteten av islamkritikere er motstandere av mord, selv om mange av dem er tilhengere av velferdsstaten og all den volden som alle velferdsstat-tilhengere sverger til.

Jeg har som vanlig skrevet meg et stykke ut på vidda. Men nå kommer mitt aller viktigste poeng og hele årsaken til at jeg gidder å skrive om dette.

Majoriteten av nordmenn er tilhengere av vold – de liker å true med og bruke vold mot fredelige mennesker som meg som ikke ønsker å være med på systemet deres. Fordi det ikke eksisterer noe prinsipielt skille mellom islam som tvangs- og voldside og sosialdemokratiet som tvangs- og voldside må nordmenn ta inn over seg at den eneste forskjellen mellom islamismen og sosialdemokratier er at sosialdemokratiet tar avstand fra enkelte voldselementer som drap, kidnapping, voldtekt og fysisk vold. De tar selv i bruk diskriminering, ran, forskjellsbehandling, psykisk vold og fengsel. Men prinsippet er det samme: Vi som gruppe har funnet ut at vi har både makt og moralsk rett i egenskap av flertall til å tvinge alle andre nordmenn med på våre ideer med trusler om eller under bruk av vold. Islamister kunne ikke ha formulert det bedre, men der sosialister henviser til flertallet, henviser islamister til gud som autoritet og begrunnelse. Begge deler er like forkastelige begrunnelser. Alle kan dikte opp en autoritet som begrunnelse for sin vold, men det eksisterer bare en eneste moralsk forsvarlig autoritet for et individ – individet selv. Ingen andre kan ha den kunnskapen individet har eller føle det individet føler. Fordi jeg er den eneste som har kunnskap om meg og fordi bare jeg vet hvordan det er å sitte inne i og styre denne kroppen er det bare jeg som har rett til å bestemme over den. Alle som mener noe annet fortjener selv ingen frihet. Enten har alle rett til å bestemme over seg selv eller så har ingen rett til å bestemme over seg selv. Ingen er likere enn andre.

Jeg utfordrer alle som leser dette til å reflektere over sitt eget forhold til det å true med seg andre mennesker på sin ide under trusler om vold = tvang = sosialdemokrati.

Mvh Sindre Rudshaug

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i ABB, liberalisme, politikk, sosialisme og merket med , , , , . Bokmerk permalenken.

2 svar til Vold

  1. Ytringer sier:

    Dette var bra Sindre. Har ikke lest det før nå, etter at det nå kom opp på Sian.no.

    Har du fått sett på eller skrevet noe om omdefinering av de politiske aksene som du nevner her.
    Dette er imperativt å få gjort. Venstresidens definisjonsmakt er det viktigste våpenet de har.
    Man kan ikke få frem sannheten når ordene er omdefinert av venstesiden. Det verste er at høyresiden også aksepterer denne begrepsbruken, selvsagt fordi de selv ikke er noe alternativ når det kommer til reell frihet. Sånn sett er det viktig ut fra folkets synsvinkel å få en polistisk skala som reflekterer det som virkelig gjelder og betyr noe.

    Takk for tilbakemelding. Jeg bruker innspillet ditt som inspirasjon og skal forsøke å få ferdig artikkelen om det rasjonelle politiske kompasset i august.

    «kom opp på SIAN»? Tenker du på leksjonsserien min om islam eller en nyere kobling?

    Mvh Sindre

    • Ytringer sier:

      Noen i kommentarfeltet hadde linket til dette innlegget direkte.

      Svar: Det var jo hyggelig:)

      Om aksene: Du nevner vold/ikke vold. Det er ett lag av det vi snakker om.
      Et annet er tvang/frihet, og et tredje er kollektivisme/individuallisme.
      Jeg har tidligere, i debatter andre steder prøvd å forklare det vi snakker om som den kollektivistiske enden og den individuelle enden av skalaen. Men, igjen ser vi at individualisme for mange er blitt et negativt ord.
      Det gjelder å finne to ord som kan erstatte høyre og venstre uten å skremme eller gi ubehagelige/negative assosiasjoner.

      Svar: Jeg ser de tre som det samme. Man får ikke kollektivisme eller tvang uten vold og man får ikke individualisme eller fred/frihet uten ikkevold. Det starter med et aksiom, hhv objektiv eller subjektiv moral. Under objektiv moral kan man finne at individet har rettigheter selv om makten mener noe annet. Under subjektiv moral har makten moralsk rett, bare i egenskap av å ha makten. Begge etiske systemer er valg, men subjektiv etikk som er identisk med maktens handlinger kan jeg ikke se som annet enn en ikke-etikk. Når det makten til enhver tid føler er det moralske, så eksisterer det ikke lenger noen «bør».

      Noe av det jeg selv etterhvert har forstått, ikke minst av å studere islam, er at religion slik vi kjenner det er ingenting annet enn politikk. I lys av den erkjennelsen blir kollektiv/individuell akse bra, fordi der kan også religioner plasseres. Ikke mange religioner er liberalistiske eller individuelle, kristendommen (den nye personlige) er vel kanskje nå i bevegelse i riktig retning bortover skalaen.
      Det er likevel en «religion» som skiller seg ut fra andre, det er vår egen, den Nordiske Mytologien, den er naturalistisk, og vil jeg påstå fri fra det overnaturlige, samtidig som den synes å bygge på at man selv har et stort ansvar for eget liv og skjebne.

      Det er derfor ingen «tilfeldighet» at den kollektivistiske kristendommen måtte innføres med ekstrem vold og tvang i Nord-Europa. Det er heller ingen tilfeldighet at det er europa som, på tross av kristendommens svøpe, har vært ledende på humanistisk livssyn og vitenskapsbasert innovasjon i ettertid. Dette ligger i vår gamle kultur sine røtter. Røtter som er solid plantet i tradisjoner som frihet, individualisme og kunnskap.
      Siden artikkelen din handler om vold, kan jeg likegodt fortsette min digresjon og ta opp denne siden av vår historie. Mye av den volden vi kan lese om blant annet i Snorre, og som mange idag forstår som uttrykk for voldelig livssyn og kultur, er ingenting annet enn et forsvar mot overgrep fra den nye kongemakten og dens kristne allierte, i tillegg til overgrepene fra den samme.
      Innførselen av den nye kollektivstiske ideologien satte Nord-Europa i en tilstand av borgerkrig. Liberalistene tapte dengang og nå ser det ut til å være på den igjen med ønsker om enda mer sentralisert makt og dengang som idag er eliten alliert med en ny ekstremt kollektivistisk religion.

      Svar: Buddhismen er den eneste «religionen» jeg kjenner som er sterkt fredsorientert og som legger ansvaret for eget liv på en selv, men det har kanskje sammenheng med at Buddha var et menneske som ga råd til mennesker og ikke en sjalu, stolt og hatefull gud som ga dogmer. Jeg har dårlig kjennskap til nordisk mytologi, men det høres logisk ut det du skriver. Sterke individer har alltid motsatt seg og vil alltid motsette seg en tyrann/teokrat/fascist/konge/sosialist og uten medier til å spre sitt budskap: Med voldelig selvforsvar.

      Kollektivister er voldsromantikere og elsker trusler, tvang og vold mot fredelige for å oppnå full underkastelse under den lokale fascismen. Det eneste de hater er sterke liberales selvforsvar, altså forsvar mot deres eget system. Ett av få steder der man kan finne logikk i sosialismen. Derav sosialisters hat til blant annet Israel og USA. De sosialdemokrater som digger islam er de ekte fascistene som støtter makt=rett og de som forakter det har mer liberalt blod enn de selv aner. Jeg tviler på at mange ved lengre tids refleksjon kan anerkjenne utelukkende sin egen vold. Alt eller intet er eneste logiske konklusjon. Fascistene får vi aldri med oss, men de andre kan snu bare de innser hva slags system de selv støtter. Men det sitter langt inne pga paradigmet vi lever under.

      Mvh Sindre

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s