Selvmotsigelsen om statens funksjon i samfunnet

Stefan Molyneux diskuterer med en marxist og demonstrerer hvorfor det er en selvmotsigelse at staten fasiliterer det sivile samfunn.

Marxisten viser til at naturen tvinger oss til enkelte handlinger for å overleve – altså naturtvang og begrunner mennesketvangen/politikken/pistolen med at dette bidrar til å avvikle naturtvangen. Ingen tvil om at man kan bruke vold fremfor fredelig samarbeid for å skaffe seg overlevelsesmateriale(mat, varme, vann, husly, klær, mm). Problemet er, som alltid: Hvor henter man retten fra til å begå vold mot fredelige mennesker for selv å overleve der det eksisterer utallige muligheter for å samhandle fredelig som alternativ. Man kan altså ikke påberope seg nødverge, men benytter likevel vold. Retten henter kollektivister/sosialdemokrater fra ideen om subjektiv moral/relativ moral. Det er altså her slaget må stå. Er det moralsk riktig å torturere spedbarn hvis makten sier at det er riktig(subjektiv moral/sosialdemokrati) eller kan det tenkes at det alltid er feil å torturere spedbarn(objektiv moral)? Hva mener du og hvorfor?

Tips: Forsøk å forestille deg et skille mellom deskriptiv «moral» – altså de faktiske handlinger utført av makten og normativ moral – hvordan vi av en eller annen grunn mener det bør  være, selv om makten mener noe annet. Er det moralsk riktig å lage en lov mot tortur av spedbarn og prøve å gjøre den evigvarende bindende, eller er det feil å binde opp fremtiden, fordi det kanskje en eller annen gang vil være bra å torturere spedbarn? Hvis du mener at det alltid er galt å torturere spedbarn og at det bør forbys til evig tid, så er all initiering av tvang mot fredelige mennesker også moralsk forkastelig, så tenk deg godt om før du bestemmer deg, så du slipper selvmotsigelser. Husk: Selvmotsigelser eksisterer ikke i naturen og er derfor komplett ulogiske. Koker du ned dette og sier at du pga dine subjektive følelser bare anerkjenner et evigvarende forbud mot tortur av spedbarn og aksepterer all annen voldsbruk så er du en subjektivist som da pr definisjon støtter maktens moralske rett til å torturere spedbarn. (Husk: Subjektivisme er deskriptivt, ikke normativt . Man sier at JEG føler, men jeg kan ikke pådytte andre min ide om forbud mot tortur av spedbarn!?)(Sosialdemokrater har ingen problemer med initiering av tvang mot fredelige, den eneste formen for tvang de ikke liker er forbud mot initiering av tvang) Det er dermed også en selvmotsigelse, der du både er for og mot samtidig. Alt eller intet er eneste logiske mulighet. Man kan skifte mening, men man kan ikke samtidig være både for og imot en handling – det gir ingen mening.

Mvh Sindre

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized og merket med . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s