Det sosialdemokratiske sigøynerhatet

Mennesket har en evig, universell rett til å arbeide for å opprettholde sitt eget liv. En avvisning av dette er i sin essens en ide om å avlive de som nektes arbeid – en langsom sultedød. Minstelønn er et sosialdemokratisk forbud mot å få lov å arbeide for å opprettholde eget liv, samtidig som det er et privilegie til de som kvalifiserer – altså rendyrket rasisme/nasjonalisme. Når sigøynere søker å opprettholde sitt eget liv i vesten møter de ofte krav til sosialitet, språk og ulik kompetanse som de ikke kan leve opp til. Når sosialdemokrater i den vestlige verden lurer på hvorfor sigøynere lider materielt sett kan de kikke i speilet – de er selv ansvarlige.

Sosialdemokrater som synes synd på sigøynere er komplette idioter, der de med sin støtte til minstelønn forbyr sigøynere å jobbe(minstelønn er et forbud mot arbeidsplasser under en viss standard/lønn) parallellt med at de ønsker at de samme menneskene skal ha det bra. Sosialdemokrater klarer altså å forene den rasistiske ideen om at sigøynere bør dø en langsom sultedød med tonnevis med sympati for de samme menneskene de har dømt til døden. Sosialdemokrati er selvmotsigelse satt i system. Jeg nekter deg å brødfø deg selv og det er synd på deg siden du ikke klarer å brødfø deg selv. Bare en ekte sosialdemokrat kan forstå det.

Jeg kan ikke forstå sosialdemokrater som nekter sigøynere arbeid på annen måte enn at de hater sigøynere. De vil antagelig selv påstå at de gjør det for å opprettholde norske lønninger – altså ren nasjonalisme, der sigøynere skal holdes utenfor muligheten til å opprettholde eget liv – ihvertfall i Norge. Og siden alle europeiske stater er sosialdemokratier gjelder dette sigøynere og alle andre uten riktig kompetanse i hele Europa og den vestlige verden. Når noen skal løftes opp og fram(hvite europeere) må andre lide og dø.

Ha en lærerik og liberalistisk søndag

Mvh Sindre

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i sosialisme og merket med . Bokmerk permalenken.

10 svar til Det sosialdemokratiske sigøynerhatet

  1. Ytringer sier:

    Har du noen teorior om hvorfor dette er så vanskelig å forstå for de fleste (sosialister)?

    Selv stiller jeg meg selv ofte spørsmålet om jeg overvurderer deres moral og undervurderer deres intelligens. Burde vi vært flinkere til det motsatte, og mer direkte konfrontert dem med «ondskapen» i systemet de omfavner.

    Svar: De bryr seg ikke, når de selv har det godt. De sliter ikke så mye med at andre lider – de mangler både empati – evnen til å se at deres ofre lider under deres overgrep og sympati med lidelsen deres. Så lenge de kan lure seg selv til god samvittighet. De er opptatt av seg selv og sitt. Derfor Hitler og Stalin klarte å myrde og plage så mange millioner mens resten kikket en annen vei. Sosialdemokrater har lav forståelse for moral. Andre typer intelligens har de ofte mye av.

    Onar benytter konfrontasjon og påpekning av ondskapen. Jeg har forsøkt det lenge, men fordi sosialdemokrater faktisk går rundt og tror at de er gode mennesker, så forstår de ofte ikke engang hva man snakker om når man bruker ord som ondskap. Metodisk vet jeg ikke om dette er det beste.

    Jeg tror vi må ta tiden til hjelp og så ideen som det eneste rasjonelle memet.

    Mvh Sindre

    • Ytringer sier:

      Ja, memer kan vokse til noe stort, dersom de ikke faller på steingrunn.
      Spørsmålet mitt er egentlig om man kan vinne debatten mot noen som i utgangspunktet absolutt skal holdes som moralsk høyverdige. Kan vi vinne med en hånd på ryggen?
      Dagens sosialister har jo investert så mye i forestillingene om sin egen gode moral at det løpet er kjørt. De vil aldri kunne snu uansett hvor mye de forstår.
      Yngre folk kan vel kanskje være bedre såjord, men da må man kanskje, slik du sier Onar gjør, konfrontere dem, også på moralen. Ikke for deres egen skyld, men for alle å se.
      Keiseren er jo pip naken, alle ser det, men alle holder kjeft.
      På en måte er diskusjon om effektene av deres dårlige moral, den diskusjonen er legitim, det samme som å diskutere hva slags fint tøy keiseren har. «Vi ser det ikke, det må jammen være fint.»

      Kollektivistene angriper vår moral stadigvekk. Fordi det er utrolig effektivt i et samfunn av følelser.

      Innlegget ditt er forresten veldig bra, og avslører kollektivistenes manglende moral veldig tydelig. Håper mange leser det og bruker det som en innfallsvinkel for å forstå at det ikke bare er i dette spørsmålet at realiteten er noe helt annet enn det som forestilles oss.
      Opp er blitt ned, bak er fremme, og ondt er blitt godt.
      Jeg sier det ofte og sier det gjerne igjen. Illusjonen vi lever i er absolutt og formidabel.

      Svar: Når presentert for det er det vanskelig å komme utenom vårt meme som et selvinnlysende rasjonelt moralsk grunnlag for fredelig sameksistens, selv i det paradigmet av tvang vi lever under. Utfordringen er å få de som støtter oss til også å støtte oss hver gang det er valg.

      To veier: Handlingsetikk/moral og konsekvensetikk/konsekvens. Jeg ser at sosialdemokrater må føle seg trygge på at liberalisme gir gode konsekvenser, ikke bare rett moral, men uten en bevisstgjøring på umoralen i sosialdemokratiet og alle andre former for kollektivisme vil de aldri støtte oss. De må bevisstgjøres på muligheten de har til å slippe oss fri og plikten de har til det samme. Tviholder de på sin tvang og vold bør de raskt avskrives. Vi bør konsentrere oss om de som er åpne for oss når de hører om fred som alternativ til vold.

      ” Spørsmålet mitt er egentlig om man kan vinne debatten mot noen som i utgangspunktet absolutt skal holdes som moralsk høyverdige. Kan vi vinne med en hånd på ryggen?”

      Ja, men da må vi skolere oss i den etiske delen av temaet. Påvise at sosialdemokratiet er umoralsk og at ingen som støtter det fortjener verken trygghet eller fred/frihet. Slavedrivere og slaveeiere fortjener ikke å leve godt. Men først må de ha kunnskap om at de ikke handler godt.

      ” Dagens sosialister har jo investert så mye i forestillingene om sin egen gode moral at det løpet er kjørt. De vil aldri kunne snu uansett hvor mye de forstår.”

      Uenig. Mange har blitt hjernevasket inn i paradigmet, som mange har blitt før dem under andre paradigmer. Vi trenger et Rosa Parks-øyeblikk for å nå mange flere. Når mange sosialdemokratier snart faller sammen økonomisk i den vestlige verden tror jeg det vil være større muligheter for oss.

      ”Kollektivistene angriper vår moral stadigvekk. Fordi det er utrolig effektivt i et samfunn av følelser.”

      Jeg opplever at de ofte taper den diskusjonen – ihvertrall hvis de møter en skolert/belest liberalist. Vi er oppvåknede slaver og har en jobb å gjøre med å spre memet vårt. Da må vi ha kunnskap om begge syn – deres og vårt. Skal vi orke å holde på, tror jeg vi må se på sosialdemokrater som forvirrede, ikke som onde. De er kunnskapsløse og redde – derfor stemmer de sosialdemokratisk.

      “Opp er blitt ned, bak er fremme, og ondt er blitt godt. Jeg sier det ofte og sier det gjerne igjen. Illusjonen vi lever i er absolutt og formidabel.”

      Dyktige sosialister har etablert dette falske byggverket. La oss destruere det!

      Mvh Sindre

      • Ytringer sier:

        Jeg var litt upresis når jeg brukte ordet sosialister. Jeg tenkte på de som leder. De som kaller seg sosialister, men som egentlig er egoister. Disse vil aldri snu, men vanlige folk som er ført bak lyset av de samme lederne vil trolig kunne snu når de blir informert slik du sier.

  2. Basert på en antagelse om at sigøynere flest helst vil jobbe, så gir dette innlegget mening; men er nå dét egentlig en riktig antagelse snarere enn bare enda en mulighet til å påpeke sosialdemokratisk dobbeltmoral? Når fordommene våre forteller oss at sigøynere flest helst vil stjele og tigge – eller rett og slett opptre sosialistisk, som Onar Åm påpekte i et blogginnlegg – så kan det jo være at disse fordommene rett og slett er riktige, det vil si at sigøynerne vil ikke jobbe, og hva gjør man da?

    Og hva med muligheten for at omreisende rett og slett hater fastboende med en pasjonert glød vi rett og slett ikke kan forestille oss, og at det er derfor de driter i gatene våre, bare for å understreke et poeng? Men dét er vel en litt annen sak.

    For å stille det første spørsmålet litt annerledes: Er det konstruktivt å tro det beste om folk når dette strider mot ens erfaring?

    Svar: Takk for tilbakemelding.

    Retorisk sett benyttet jeg rett nok muligheten til å påpeke sosialismens alltid tilstedeværende dobbeltmoral. Handlingsmessig er det alltid riktig å påpeke alle typer urimelighet, spesielt fra slemme sosialister som tror de er snille. Vi må tolerere avvikere, også sigøynere, og sette ikke-fredelige avvikere i fengsel, uansett hvorfor de er ikke-fredelige. Det eksisterer utelukkende to grupper for en liberalist: Fredelige og voldelige.

    Innleggene mine gir alltid mening frem til det motsatte er bevist:) Hvis de ikke gir mening for noen mennesker, så er det fordi disse menneskene enten ikke er rasjonelle eller ikke særlig intelligente.

    Dette spesielle innlegget gir også mening, uansett om 100% av sigøynere beviselig hadde avvist å jobbe. De har RETT til å arbeide for å opprettholde egen eksistens, uansett hvordan de velger å leve akkurat nå. DET er poenget.

    Jeg trenger ikke å tro verken det beste eller verste om noen – det spiller ingen rolle hva jeg tror. Jeg trenger bare å arbeide for å sikre alles rett til å få leve i fred.

    Mvh Sindre

    • Det eksisterer utelukkende to grupper for en liberalist: Fredelige og voldelige.

      Men voldelige mennesker er ikke bare voldelige, de har også andre egenskaper. Noen voldelige er smarte, mens andre er dumme, for eksempel. Underkategorier dukker opp. De smarte voldelige venter med å utøve vold til de har en situasjon hvor de ikke kan bli stoppet fra å utøve volden sin. Sigøynere river smykker av gamle. Islamister sprenger busslaster av sivile. ABB dreper sosialdemokrater når de føler seg trygge. Hva med dét man kan forvente? Er det alltid riktig å vente til den voldelige har begått en voldelig handling? Ville du ikke skutt ABB med en målsøkende rakett hvis du hadde lest manifestet hans og visste hvor han var på vei mellom regjeringskvartalet og Utøya? Og hva med muslimene? Muslimer tror på islam og dét betyr at de kommer til å bli voldelige, på en eller annen måte, før eller senere, for ikke å snakke om den uuttalte trusselen om vold mot alle som vil tale dem i mot, noe som er psykisk vold. Bør de ikke da avvises i døra før de får truet til seg shariaen sin? (Og avvist med makt, altså trusler om vold.) Og bør ikke sigøynere presses ut av de (hovedsaklig) fredeliges bosteder, nettopp med trusler om vold, før de gjør akkurat det man vet at kommer til å fortsette med, leve som nomader blant fastboende; det vil si stjele og bruke vold?

      De fredelige må forsvare seg selv og andre fredelige mot dem som er voldelige. Men de må bruke vold for å gjøre det. Når er det riktige å sette inn ett pre-emptive strike for å beskytte de fredelige?

      Ellers er jeg ikke helt begeistret for din antydning om at jeg ikke er ved mine fulle fem, men det er du selvsagt i din fulle rett til. Jeg mener fremdeles logikken din halter i og med at du ikke tar inn over deg føre-var-prinsippet, som er nødvendig for å avverge vold mot de ikke-voldelige. Alternativet er å bli presset fra skanse til skanse mens man leter etter en måte å overvåke alle på. Sigøynerne har en frihetsberøvende kultur, en systematisert vold, ikke bare mot fastboende, men også mot sine egne barn. Har ikke liberalister plikt til å stoppe dem fra å fortsette med dette? Det spiller en rolle hva man tror, for det legger føringer for ens handlinger. Du og jeg kan se menneskene som først og fremst individer og ønske at alle andre også gjorde det samme, men det gjør ikke alle andre, og der i ligger noe av dilemmaet: Noen grupper opptrer nemlig nettopp som man kan forvente av disse gruppene.

      Uansett så mangler det en erfaring i dette puslespillet og dét er å se hva som hadde skjedd hvis man fjernet kravet til minstelønn og lot sigøynere ta jobber med å… et eller annet. Ikke flippe burgere, ihvertfall. Selv om det hadde økt salget av falafel.

      Jeg trenger bare å arbeide for å sikre alles rett til å få leve i fred.

      To secure peace is to prepare for war. For å sikre alle fredeliges rett til å leve i fred må man tro det verste om dem det er fornuftig å tro det verste om, basert på erfaring.

      Svar: Du er åpenbart ved dine fulle fem. Kommentaren var litt kjekkas fra min side og mer rettet mot sosialister som gjennom sin filosofi og sine handlinger avviser eksistensen av individet. Som individualist er du åpenbart klokere enn 99% av befolkningen.

      Hvis vi skal gjøre oss til dommere over hva folk antagelig vil begå av vold, så påstår vi som sosialistene gjør at vi er guder som kjenner fremtiden. Liberalister begår ikke pre-emptive strikes. Vi venter til voldsmennesker aktivt planlegger eller er iferd med å begå sin vold, før vi rammer dem ekstremt hardt og utrydder enhver motstand, så de husker(hvis de fortsatt lever) og andre etter dem vet hva som kommer, skulle de forsøke det samme. Den aktive planleggingen må ha kommet så langt at den kan pådømmes like hardt som selve handlingen. Skulle vi føle at vi er så usikre på om planleggingen er reell at vi vurderer å dømme feks mildere enn for selve drapet som kunne ha blitt begått, så må det innebære frifinnelse. Planlegging må sees på som identisk med handling, ellers er det ikke planlegging. Liberalismen er ekstremt fredelig, til det er bevist at vi ikke lenger har noe valg.

      «Men voldelige mennesker er ikke bare voldelige, de har også andre egenskaper. Noen voldelige er smarte, mens andre er dumme, for eksempel. Underkategorier dukker opp. De smarte voldelige venter med å utøve vold til de har en situasjon hvor de ikke kan bli stoppet fra å utøve volden sin. Sigøynere river smykker av gamle. Islamister sprenger busslaster av sivile. ABB dreper sosialdemokrater når de føler seg trygge. Hva med dét man kan forvente? Er det alltid riktig å vente til den voldelige har begått en voldelig handling?»

      Aktiv planlegging med tanke på gjennomføring av tvang og vold er også straffbart. Man sitter ikke og ser på mens potensiell terrorist blander sprengstoffet.

      «Ville du ikke skutt ABB med en målsøkende rakett hvis du hadde lest manifestet hans og visste hvor han var på vei mellom regjeringskvartalet og Utøya?»

      Jo, men bare gud visste det. Hvis man vet, så vet man og da handler man på bakgrunn av sikker viten. Det er ikke pre-emptive strike å stanse voldsmennesker under utøvelse av deres vold. Les også begrepet vold som utvidende, der tvang er en del av begrepet.

      «Og hva med muslimene? Muslimer tror på islam og dét betyr at de kommer til å bli voldelige, på en eller annen måte, før eller senere,»

      Når det gjelder muslimer, så må man se på dem som man ser på nazister og kommunister – de har en voldelig, politisk doktrine i hodet. Kollektivisme er det voldsmennesker trenger for å begå sin vold. Uten kollektivisme tror vi liberalister at majoriteten av mennesker vil være fredelige. Under den lovpålagte individualismen vil alle mennesker kunne eie våpen og med et overveldende flertall av bevæpnede individualister er det fint lite voldsaper kan gjøre. Kollektivistiske samfunn som det norske støtter oppunder voldsutøvelse i andre kollektivistiske systemer som islamismen. Denne økonomiske og ideologiske støtten forsvinner under individualismen og da tror vi at voldsapene vil marginaliseres.

      «…for ikke å snakke om den uuttalte trusselen om vold mot alle som vil tale dem i mot, noe som er psykisk vold.»

      Og det er selvsagt straffbart å true noen i en ekte rettsstat. I en ekte rettsstat hadde fungerende administrator eller en dommer i et slikt viktig spørsmål uttalt at ytringsfriheten gjelder og at det ikke er mer å snakke om. Man hadde definert hva man mente med skjulte trusler og deretter dømt etter denne standarden. Man hadde begrenset feks muslimers mulighet til å komme med skjulte trusler.

      «Bør de ikke da avvises i døra før de får truet til seg shariaen sin? (Og avvist med makt, altså trusler om vold.)»

      Utenlandske sosialdemokrater er like farlige som utenlandske muslimer, der de ønsker å tvinge alle inn under sosialdemokratiet. Skal vi nekte alle ikke-erklærte liberalister adgang til staten, så kan vi ikke slippe inn noen. Da er vi ikke liberalister. Alle kollektivister, enten de er nazister, sosialdemokrater, fascister, kommunister, føydalister eller islamister ønsker å tvinge alle andre med seg på sin onde ide – der er de like som en dråpe vann.

      «Og bør ikke sigøynere presses ut av de (hovedsaklig) fredeliges bosteder, nettopp med trusler om vold, før de gjør akkurat det man vet at kommer til å fortsette med, leve som nomader blant fastboende; det vil si stjele og bruke vold?»

      Så lenge man ikke tar seg til rette på annen manns eiendom kan man ferdes der man ønsker. Jeg vet ikke sikkert at alle sigøynere vil stjele og bruke vold i en stat der det eksisterer utallige muligheter for dem. Jeg tror at til og med sigøynere vil kunne finne noe legalt å drive med når alle reguleringer forsvinner. Det er lov å overprise et teppe, hvis en godtroende nordmann er dum nok og blir lykkelig nok av å betale masse for noe dritt. Sigøynere har såvidt jeg vet solgt tepper, smykker og annet, så de er ikke utelukkende kriminelle. Skulle de bli tatt for kriminalitet, så skal de straffes hardt og være slave for staten i lang, lang tid. Alle kriminelle må underkastes slaveriet, der staten eier dem og administrere dem til de har sonet sin straff. De skal selvsagt behandles humant, der de hver dag driver med hardt straffarbeid for å betale sine ofre og finansiere staten. Kriminelle kan på en måte være et velkomment tilskudd til en slunken statskasse, fremfor at vi skal se på kriminalitet som noe dumt. Alle mennesker bør få velge om de ønsker å være frie eller slaver for andre. Kriminelle velger seg slaveriet – det må de få lov til. En av årsakene til de mange kriminelle i dag er sosialdemokratiets forvirrede ide om at det er systemet som skaper kriminelle og derfor behandler dem på mildeste måte. Vi kan velge å se på de kriminelles handlinger som en bønn om å bli innesperret – og vi skal etterkomme og hjelpe dem.

      «De fredelige må forsvare seg selv og andre fredelige mot dem som er voldelige. Men de må bruke vold for å gjøre det. Når er det riktige å sette inn ett pre-emptive strike for å beskytte de fredelige?»

      Ikke før vi har SIKKER VITEN om at en kriminell handling forberedes eller begås.

      «Jeg mener fremdeles logikken din halter i og med at du ikke tar inn over deg føre-var-prinsippet, som er nødvendig for å avverge vold mot de ikke-voldelige. Alternativet er å bli presset fra skanse til skanse mens man leter etter en måte å overvåke alle på.»

      Gi et eksempel, ok, så kan vi diskutere noe konkret.

      «Sigøynerne har en frihetsberøvende kultur, en systematisert vold, ikke bare mot fastboende, men også mot sine egne barn. Har ikke liberalister plikt til å stoppe dem fra å fortsette med dette?»

      Absolutt. Når det gjelder barnevern, så vil jeg henvise til Onar, Vegard eller andre klokere liberalister enn meg selv.

      «Det spiller en rolle hva man tror, for det legger føringer for ens handlinger. Du og jeg kan se menneskene som først og fremst individer og ønske at alle andre også gjorde det samme, men det gjør ikke alle andre, og der i ligger noe av dilemmaet: Noen grupper opptrer nemlig nettopp som man kan forvente av disse gruppene.»

      Du og jeg må sette standarden for alle andre og vise dem at det er mulig å se alle som individer. Vi skal aldri vike fra dette prinsippet. Det eksisterer bare individer. Alle andre skal inspireres av din og min måte å se individet på. Det vil ikke virke for alle og det vil ta lang tid, men noe mindre er ikke aktuelt.

      «Uansett så mangler det en erfaring i dette puslespillet og dét er å se hva som hadde skjedd hvis man fjernet kravet til minstelønn og lot sigøynere ta jobber med å… et eller annet. Ikke flippe burgere, ihvertfall. Selv om det hadde økt salget av falafel.»

      🙂 Erfaringen lar vente på seg frem til vi avvikler velferdsstaten, slik den ser ut i dag. Personlig hadde jeg tatt en sigøyner under vingene mine – lært ham å steke vafler på en fin sommerdag og tjene masse penger. Sigøynere som gruppe vil antagelig aldri forsvinne, men jeg har stor tro på å behandle mennesker som ansvarlige individer – det kan løfte dem nokså mye. Beklager at jeg er så skrekkelig positiv, men jeg avviser å se verden på noen annen måte. Vi må tolerere alle avvikere, også de vi har større grunn til å tro stygt om, men vi skal aldri tolerere vold.

      S: «Jeg trenger bare å arbeide for å sikre alles rett til å få leve i fred.»

      BP: «To secure peace is to prepare for war. For å sikre alle fredeliges rett til å leve i fred må man tro det verste om dem det er fornuftig å tro det verste om, basert på erfaring.»

      Her er vi uenige. Jeg vil aldri tro det verste om noen. Jeg er en nokså tydelig islamkritiker, men jeg har troen på mennesket bak islam – ikke muslimen, men mennesket. Vi er alle like mye menneske. Vi må bare på tydeligste måte avvise enhver voldelig ide, inkludert en ide om å forskjellsbehandle grupper i landet via lovverket.

      Hvordan vi definerer en fremmed invasjon av landet er en annen diskusjon. Hvis en gruppe muslimer som akkurat har islamisert nabolandet ankommer tungt bevæpnet, så er deres hensikt her såpass klar at jeg ville ha definert dem som en invasjonshær og stanset dem med all mulig maktbruk. Poenget mitt er at når vi først har sikker kunnskap eller velger å tro at vi har det, så skal vi gjøre alt for å stanse voldsaper. Før det skal vi gjøre ingenting.

      Jeg skal innrømme at det er vanskelig å uttale seg skråsikkert om når en gruppe muslimer må antas å ankomme fredelig versus voldelig – pga deres gudepålagte plikt til svikefull oppførsel (en mer svikefull politisk doktrine eksisterer ikke). Den voldeligste ideologien på jorda er så effektiv i sin vold at man kanskje må ta ekstra forholdsregler.

      Mvh Sindre

      • Hvis vi skal gjøre oss til dommere over hva folk antagelig vil begå av vold, så påstår vi som sosialistene gjør at vi er guder som kjenner fremtiden.

        Jeg både håpet og regnet med at du ville si noe a’la dette, for da ville jeg få anledning til å si at du har helt rett og at det er absolutt en farlig tankegang, det som jeg selv til en viss grad promoterer. Veldig farlig, faktisk. ‘Minority Report’ drøfter problemstillingen på en ganske god måte. Bra film. Anbefales. (Men du har sikkert sett den.) Men nøkkelbegrepet her er altså for meg «til en viss grad». Så på den ene siden må man være forberedt på at ens fordommer er riktige, på den andre siden må man ikke gå for langt. Hvis man godtar begge premissene, blir spørsmålet om hvor grensen skal gå.

        Alle kollektivister, enten de er nazister, sosialdemokrater, fascister, kommunister, føydalister eller islamister ønsker å tvinge alle andre med seg på sin onde ide – der er de like som en dråpe vann.

        Jeg er ikke uenig i liberalisters påstand om at også sosialdemokratiet er en form for ondskap, og rent prinsippielt kan man kanskje si at det er likt, siden alle skal tvinges med, men jeg tror det er strategisk usmart å hevde det direkte. De aller, aller fleste regner seg som sosialdemokrater i Norge, for atte sånn er’e jo bare, og siden folk flest sjelden har tid til verken å lytte eller lese, blir det nok fort til at de lukker ørene hvis denne påstanden legges fram, ihvertfall innledningsvis. (Just my two cents.)

        Kriminelle kan på en måte være et velkomment tilskudd til en slunken statskasse, fremfor at vi skal se på kriminalitet som noe dumt.

        Artig at du tok det opp, for dette gikk jeg nettopp å tenkte på tidligere i dag. (Jeg har tidligere atomatisk sett på dette som en uting, men har endret mening.) Men det kan bli et problem hvis det gjør staten til en konkurrent av ikke-slavedrivende private bedrifter. Så da spørs det hvilket arbeid som passer best i denne situasjonen.

        Vi kan velge å se på de kriminelles handlinger som en bønn om å bli innesperret – og vi skal etterkomme og hjelpe dem.

        Dette var å gå litt i retning av orwell-aktig nytale. Ikke helt, men rett i nærheten.

        Alternativet er å bli presset fra skanse til skanse mens man leter etter en måte å overvåke alle på.”
        Gi et eksempel, ok, så kan vi diskutere noe konkret.

        Det må nesten bli de samme sigøynere og islamister som før, dessverre. Hva islamistene pusler med i moskéene sine akkurat nå aner jeg intet om, jeg kjenner bare til mye av den islamske doktrinen, uten at jeg kan påstå akkurat hvem som streber mest etter å bli mest mulig lik profeten. Jeg bor heller ikke i Oslo, så jeg kjenner bare romfolkets adferd via annenhåndserfaring. Helt konkret blir altså vanskelig, for da måtte vi hatt noenlunde samme inntrykk fra samme tid og sted å forholde oss til.

        Det eksisterer bare individer.

        Korrekt. Men individene eksisterer også sammen med sine forestillinger, deriblant forestillingene om alle de forskjellige gruppene. Noen er rasjonelle, som familien, noen irrasjonelle, som ummah’en. Husk Brian’s tale til folket i «Life of Brian» hvor han utbrøt «You are all individuals!» og én i mengden svarte «I’m not…». Classic.

        Beklager at jeg er så skrekkelig positiv, men jeg avviser å se verden på noen annen måte.

        He, he. Jeg skal prøve å tolerere deg, din avviker.

        BP: “To secure peace is to prepare for war. For å sikre alle fredeliges rett til å leve i fred må man tro det verste om dem det er fornuftig å tro det verste om, basert på erfaring.”
        Her er vi uenige. Jeg vil aldri tro det verste om noen. Jeg er en nokså tydelig islamkritiker, men jeg har troen på mennesket bak islam – ikke muslimen, men mennesket. Vi er alle like mye menneske.

        Vi er ikke så veldig uenige, egentlig. Det dreier seg kanskje mest om skinnuenighet og semantikk etterhvert. Mange muslimer ønsker helt sikkert bare å praktisere islam som en personlig religion, men hvordan kan man vite hvem som er hva når dette vil ansees som frafall?

        Vi som er opptatt av at individer er først og fremst individer er forresten mer interessert i fellesskapets beste enn hva kollektivister er, for det er jo nettopp dét absolutt alle har til felles. Hvorfor skal dette være så vanskelig å forstå for så mange? Jaja. Takk for praten, uansett.

  3. minarki sier:

    «Oisann. Beklager at jeg siterte deg i fete typer.»

    Helt uproblematisk:) Formateringen er ikke alltid vennligsinnet i WordPress.

    S: «Hvis vi skal gjøre oss til dommere over hva folk antagelig vil begå av vold, så påstår vi som sosialistene gjør at vi er guder som kjenner fremtiden.»

    BP: «Jeg både håpet og regnet med at du ville si noe a’la dette, for da ville jeg få anledning til å si at du har helt rett og at det er absolutt en farlig tankegang, det som jeg selv til en viss grad promoterer. Veldig farlig, faktisk. ‘Minority Report’ drøfter problemstillingen på en ganske god måte. Bra film. Anbefales. (Men du har sikkert sett den.) Men nøkkelbegrepet her er altså for meg «til en viss grad». Så på den ene siden må man være forberedt på at ens fordommer er riktige, på den andre siden må man ikke gå for langt. Hvis man godtar begge premissene, blir spørsmålet om hvor grensen skal gå.»

    Jeg mener grensene bør gå samme sted som for ytringsfriheten: Man har ikke behov for å true noen – trusler er ulovlig. Oppfordringer til kriminalitet er ulovlig. Når det gjelder handling, så må vi bruke sunn fornuft. Grensen mellom avvikende oppførsel og planlegging av kriminalitet er ikke åpenbar. Jeg tar gjerne tak i et tenkt konkret eksempel for å spinne videre på akkurat denne problemstillingen.

    S: «Alle kollektivister, enten de er nazister, sosialdemokrater, fascister, kommunister, føydalister eller islamister ønsker å tvinge alle andre med seg på sin onde ide – der er de like som en dråpe vann.»

    BP: «Jeg er ikke uenig i liberalisters påstand om at også sosialdemokratiet er en form for ondskap, og rent prinsippielt kan man kanskje si at det er likt, siden alle skal tvinges med, men jeg tror det er strategisk usmart å hevde det direkte. De aller, aller fleste regner seg som sosialdemokrater i Norge, for atte sånn er’e jo bare, og siden folk flest sjelden har tid til verken å lytte eller lese, blir det nok fort til at de lukker ørene hvis denne påstanden legges fram, ihvertfall innledningsvis. (Just my two cents.)»

    Sosialdemokratiet handler ondt, fordi det på nøyaktig samme måte som de andre nevnte tvinger fredelige mennesker med mot deres vilje. Vi er jo enige og jeg pleier å presisere det. Takk for innspill og dette er en vurdering jeg stadig tar. Så langt har jeg ligget på en veldig konfronterende linje, men mulig det er kontraproduktivt.

    S: «Kriminelle kan på en måte være et velkomment tilskudd til en slunken statskasse, fremfor at vi skal se på kriminalitet som noe dumt.»

    BP: «Artig at du tok det opp, for dette gikk jeg nettopp å tenkte på tidligere i dag. (Jeg har tidligere atomatisk sett på dette som en uting, men har endret mening.) Men det kan bli et problem hvis det gjør staten til en konkurrent av ikke-slavedrivende private bedrifter. Så da spørs det hvilket arbeid som passer best i denne situasjonen.»

    Jeg ser for meg at staten leier ut de kriminelle til høyeste tilbyder som garanterer forsvarlig behandling gjennom kontrakt. Staten skal ikke konkurrere med private på noen områder. Staten skal utelukkende ha ansvar for rettsvesen, politi, militær og utenriks. Om staten tjener eller taper på kriminelle, så setter den uansett de kriminelle ut på anbud. Private vil alltid drive mer effektivt enn staten.

    S: «Vi kan velge å se på de kriminelles handlinger som en bønn om å bli innesperret – og vi skal etterkomme og hjelpe dem.»

    BP: «Dette var å gå litt i retning av orwell-aktig nytale. Ikke helt, men rett i nærheten.»

    Jeg har jobbet med utfordrende ungdom i 12 år. Når ungdom utagerer eller lager konflikt, så velger vi å se på det som et rop om hjelp. Samme med alle som «forsøker» å ta selvmord. For meg er de fleste kriminelle forvirrede mennesker som ikke vet hvordan de skal oppføre seg – de er asosiale og trenger veiledning. De sier det ikke rett ut selv, for de er antagelig ikke klar over det selv, men jeg velger ihvertfall å se på det som en klar oppfordring fra deres side om å slippe å være fri i et samfunn der de til stadighet må skade andre. Denne måten å se det på betyr at vi anerkjenner deres handlinger som valg, på lik linje med andres valg – vi tar dem på alvor. Ikke som sosialister som synes synd på dem eller andre som retter en moralsk pekefinger mot dem. Sympati og moralske pekefingre hjelper ikke på kriminelle. Det eneste som hjelper for asosiale er grenser. Ordet nytale innebærer en måte å skjule sannheten på. Jeg mener denne måten å vurdere kriminelle på ligger nærmere opp til virkeligheten – kriminalitet er en utfordring som må løses. Vi løser den best ved å definere hvor skoen trykker og hva vi kan gjøre. Kriminelle må møte en tydelig holdning om at de selv er 100% ansvarlige for sine handlinger. Når de begår kriminalitet, så sier de samtidig til oss, ettersom de åpenbart kjenner konsekvensen som står i lovboka: Vi vil i fengsel. Ja, de begår kriminalitet også fordi de ønsker vinning, men det er deres private greie. I forhold til fellesskapet ønsker de å bli satt i fengsel. Når en kriminell konsekvent slipper å møte moralske pekefingre, lærer at han har ansvar for egne handlinger, forstår at han selv velger fengsel, forstår at han selv velger slaveriet – alt dette gjennom de handlinger han selv velger, så kanskje han motiveres til å slutte. Dette er mitt bidrag til kriminologien.

    ———-

    BP: «Alternativet er å bli presset fra skanse til skanse mens man leter etter en måte å overvåke alle på.”

    S: «Gi et eksempel, ok, så kan vi diskutere noe konkret.»

    BP: «Det må nesten bli de samme sigøynere og islamister som før, dessverre. Hva islamistene pusler med i moskéene sine akkurat nå aner jeg intet om, jeg kjenner bare til mye av den islamske doktrinen, uten at jeg kan påstå akkurat hvem som streber mest etter å bli mest mulig lik profeten. Jeg bor heller ikke i Oslo, så jeg kjenner bare romfolkets adferd via annenhåndserfaring. Helt konkret blir altså vanskelig, for da måtte vi hatt noenlunde samme inntrykk fra samme tid og sted å forholde oss til.»

    Sigøynere skal fjernes fra ethvert privateid område. De kan gå ut i ueid skog og bo der hvis de ønsker – etablere noe for seg selv. Jeg tror som sagt at mye av problemet løser seg ved tydelig tale fra staten. En nasjonalsosialistisk velferdsstat fyllt opp av forvirrede velmenere kan aldri tale tydelig, ettersom den selv er grunnleggende forvirret om hvordan den skal behandle hvem.

    Muslimer må ansees som nazister og alle andre – ufarlige til det motsatte er bevist. I moskeen lærer de hat fra imamen, men det må være lov å hate andre. Det må være lov å diskriminere mot andre. Muslimer skal få lov å leve som sosiale avvikere hvis de ønsker det. Muslimer er svært forvirrede mennesker og forstår ikke at årsaken til at det er godt å leve i vesten er fordi det er fravær av dogmatiske voldsideologer som Muhammed som rollemodeller. De vil aldri komme over denne forvirringen før de avslutter å være muslimer og tar avstand fra Muhammed. Nøyaktig det samme forholdet gjelder nazister og kommunister og mange sosialdemokrater som ønsker seg totalitært styre. Det nærmer seg med snegleskritt i Norge, men de fleste er mer opptatt av annet og vet ikke at de selv er ansvarlige hver gang de stemmer på et parti som stadig øker fundamentet for fascisme: Nye lover, nye reguleringer, nye skatter, nye områder staten trenger inn på. Statens dominans betyr individets tapte muligheter. Alle kollektivister er som sagt like på dette området – de føler at DERES gud enten han heter Allah, Marx, Hitler eller sosialdemokratiet bør bestemme masse eller alt.

    S: «Det eksisterer bare individer.»

    BP: «Korrekt. Men individene eksisterer også sammen med sine forestillinger, deriblant forestillingene om alle de forskjellige gruppene. Noen er rasjonelle, som familien, noen irrasjonelle, som ummah’en. Husk Brian’s tale til folket i «Life of Brian» hvor han utbrøt «You are all individuals!» og én i mengden svarte «I’m not…». Classic.»

    En klassiker:) Ja, individet velger seg grupper. Men grupper har samme rettigheter som individet – de kan samle seg og diskriminere mot noen de ikke liker, men de kan ikke oppføre seg truende – da skal de i fengsel. Irrasjonelle grupper er simpelthen mange irrasjonelle individer som har samlet seg. Irrasjonelle grupper skal aldri kunne påvirke lovene – det er det bærende. Ingen skal kunne påvirke lovene. Med et samfunn fullt av våpeneiende individualister vil det være umulig for annet enn en majoritet av dem å kunne velte lovene – men slik er virkeligheten: makt=rett. Det er dette vi må forsøke å fjerne oss fra via lovverket.

    S: «Beklager at jeg er så skrekkelig positiv, men jeg avviser å se verden på noen annen måte.»

    BP: «He, he. Jeg skal prøve å tolerere deg, din avviker.»

    Takk:)

    BP: “To secure peace is to prepare for war. For å sikre alle fredeliges rett til å leve i fred må man tro det verste om dem det er fornuftig å tro det verste om, basert på erfaring.”

    S: «Her er vi uenige. Jeg vil aldri tro det verste om noen. Jeg er en nokså tydelig islamkritiker, men jeg har troen på mennesket bak islam – ikke muslimen, men mennesket. Vi er alle like mye menneske.»

    BP: «Vi er ikke så veldig uenige, egentlig. Det dreier seg kanskje mest om skinnuenighet og semantikk etterhvert.»

    Jeg tror også det. Jeg står klar til å ønske enhver eks-muslim eller eks-islamist velkommen som min bror. Som praktiserende kan de aldri få min støtte, samme som at nazister aldri kan få min støtte.

    «Mange muslimer ønsker helt sikkert bare å praktisere islam som en personlig religion, men hvordan kan man vite hvem som er hva når dette vil ansees som frafall?»

    Vi kan ikke vite det. Vi må bare konstant påpeke forvirringen og ondskapen i islam og alltid avvise det samtidig som vi strekker ut en solid hånd til de som tar avstand fra Muhammeds handlinger. Akkurat slik vi bør behandle alle kollektivister. Akkurat derfor jeg er like tydelig på at sosialdemokratier begår overgrep mot individer. Essensen i all kollektivisme er flertallets tyranni mot mindretallet. Dette fungerer ikke i en ekte rettsstat, der lovverket utelukkende støtter offeret, aldri overgriperne.

    «Vi som er opptatt av at individer er først og fremst individer er forresten mer interessert i fellesskapets beste enn hva kollektivister er, for det er jo nettopp dét absolutt alle har til felles. Hvorfor skal dette være så vanskelig å forstå for så mange?»

    Veldig godt poeng. Kollektivistene har jo ingen reelle ting å ta oss på, så noe må de jo lyve på oss, så vi skal fremstå som monstre.

    «Jaja. Takk for praten, uansett.»

    Takk det samme:)

    Mvh Sindre

    • «Jeg ser for meg at staten leier ut de kriminelle til høyeste tilbyder som garanterer forsvarlig behandling gjennom kontrakt.»

      Det høres smart ut.

      «For meg er de fleste kriminelle forvirrede mennesker som ikke vet hvordan de skal oppføre seg – de er asosiale og trenger veiledning.»

      Jeg tror at veiledning kanskje er den eneste akseptable formen for ledelse, ihvertfall in the long run. (Med et unntak for krig.) Annen ledelse er villedning, ihvertfall etter min erfaring. Noe av hovedproblemet i samfunnet vårt er stor andel av frustrerte unge menn, og dette kommer av mangel på gode ledere, altså veiledere. Ditt bidrag til kriminologien høres forøvrig fornuftig ut.

      «Men grupper har samme rettigheter som individet – de kan samle seg og diskriminere mot noen de ikke liker, men de kan ikke oppføre seg truende – da skal de i fengsel.»

      Vil du gi grupper rettigheter? Er ikke dét kollektivisme og kulturrelativisme? Er ikke dét grunnlaget for sosialistisk splitt-og-hersk? Er ikke poenget med individualisme, at grupper IKKE har samme rettigheter som individer, men at individets rettigheter står OVER gruppens, nettopp for å BESKYTTE individet mot gruppen? To personer med samme agenda, altså en gruppe, er jo sterkere enn én.

      Svar: 10 mann har samme rettighet som 1 mann. Hvis en mann har rett til å hate og diskriminere, så har 10 mann rett til det samme. To mann har samme rettighet som sin motstander, men de er ikke sterkere slik jeg ser det. De kan virke mer truende, men det kommer av sosialdemokratiets toleranse for vold mot fredelige. Hvis fredelige visste at voldelige ble straffet HARDT, så ville
      de bare ha ledd av truende voldsaper. Hvis voldsapene hadde gjort alvor av truslene, så var det grunn til å le ennå høyere når voldsapene ble ført vekk til 10 års hardt straffarbeid.

      «Jeg står klar til å ønske enhver eks-muslim eller eks-islamist velkommen som min bror.»

      Absolutt. Eks-muslimer er de kuleste av alle. Med unntak av Maryam Namazie:

      http://richarddawkins.net/news_articles/2012/9/11/this-is-why#.UFBr71E1PDU

      Hu er ei fjolle. Huff.

      Svar: En absurd dame som har forlatt den ene ondskapens kollektivisme til fordel for den andre. Å båssette seg i en ideologi som kommunismen(100 millioner myrdete) som kommer som #2 etter islamismen(270 millioner myrdete) sier noe om gangsynet.

      Mvh Sindre

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s