Fake News i Aftenposten

Jeg gleder meg faktisk til Faktisk kommer. Overalt hvor jeg leser ser jeg «mine egne» påpeke medias løgner eller så sterkt (venstre)vridd at det fortjener betegnelsen Fake News.

Ola Storeng i Aftenposten lyver 28.03 om Nederlands svar på Arbeiderpartiets katastrofale valgresultat. Han påstår at:

«Arbeiderpartiet i Nederland – det landet i Europa som kanskje ligner de skandinaviske mest – ble omtrent halvert i oppslutning ved valget tidligere denne måneden.»

http://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/Hvorfor-EU-motstandere-pa-ytre-hoyre-floy-gjor-det-bedre-i-Europa-enn-sosialdemokrater–Ola-Storeng–617801b.html

I virkelighetens verden, der marxismen ikke har ødelagt evnen til rasjonell tenkning, har det seg slik at oppslutningen for det nederlandske Arbeiderpartiet falt fra 24,8% til 5,7%. Det som burde vært et enkelt regnestykke for en økonomiredaktør som Ola Storeng, blir vanskelig for marxisten Ola Storeng. 5,7×100/24,8=23%. Mer enn tre fjerdedeler av velgerne forlot dermed partiet, ikke omtrent halvparten. Forstår du nå, Ola Storeng? Si fra hvis jeg skal hjelpe deg å tenke en annen gang. Åpenbart noe du ikke er så god på.

Jeg påpekte jo i en kommentar at Ola ikke er helt stø i matematikk eller rett og slett bare løy og håpet på ikke å bli tatt, som alle andre i vridd media. Jeg ble slettet, angivelig fordi navnet mitt var Fake: «Kommentaren er fjernet av moderator: Navn er ikke gyldig»

Diskusjonen om Fake News var allerede tapt, Ola var avslørt, så da prøver svina seg på noe annet:-) Who cares. Bare hyggelig å sette kjeltringene på plass, selv om det ikke når ut til særlig mange.

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Fake News i Morgenbladet

En variant av Fake News er å lyve i overskriften.

Sten Inge Jørgensen benytter denne varianten i en kronikk om EU i Morgenbladet 24.03. Overskriften lyder:

“I det store ­ flertallets øyne trenger ikke EU være ­perfekt for å ha ­livets rett.»

Så spar den nyttige globalist-idioten opp en spådom hentet fra «den portugisiske sosialisten Maria João Rodrigues, en av tungvekterne i Europaparlamentet»:

«Det som står på spill nå, er om det europeiske prosjektet 60 år fra nå vil beskrives som en økonomisk enhet, eller som en komplett politisk, økonomisk, sosial og kulturell enhet.»

Altså en tungvekter i virkelighetsfornektelse. EU med omfanget vi kjenner er steindødt innen 10 år, euroen ryker lenge før det. Det marxistiske Morgenbladet og dets marxistiske journalister må logrende følge sin globalistiske, multikulturelle ideologi til dets endelikt(før kameleonene snur på femmern og kryper sakte og slimete mot høyre)

På siden: Økonomen og spåmannen(med bedre resultater) Martin Armstrong ble tidlig hentet inn i EU-prosessen og forklarte de daværende økonomene hva som med matematisk presisjon ville krasje EU økonomisk og hva som ikke ville gjøre det. Idiotene valgte selvsagt veien som måtte ødelegge prosjektet økonomisk. Skillet besto i en rasjonell tilnærming til penger og gjeld og en irrasjonell tilnærming. Idiotene valgte heldigvis den irrasjonelle veien, fordi de var mer opptatt av ideologien sin enn av virkeligheten, som Armstrong og noen av oss andre er mest opptatt av. Marxister er ideologisk forpliktet til å være virkelighetsfjerne, fordi essensen i marxisme går på tvers av virkeligheten.

Jeg orker ikke ta for meg alt våset Jørgensen kommer med, før jeg påviser Fake News, men denne fortjener en kommentar:

«Det er allerede flere integrasjons- enn desintegrasjonsprosesser på gang. Blant annet på sentrale felt som energi, forsvar og utenriks. Den geopolitiske situasjonen, hvor europeerne er i skvis mellom Putin og Trump, styrker disse prosessene.»

Vi er ikke i noen skvis mellom faktiske eller påståtte nasjonsbyggere. Nasjonsbygging er handel uten at man mottar noe tilbake, man sender verdiene sine til utlandet, for å påvirke, uten å motta økonomiske verdier tilbake. Man kan få makt eller problemer, men de økonomiske verdiene skapt av landets innbyggere blir brukt av staten i et krigsspill, som Armstrong beskriver det: https://www.armstrongeconomics.com/armstrongeconomics101/economics/national-building-gone-wrong/

Nasjonsbygging(krig, baser, våpenhjelp, etc) ruinerer en nasjon, de som lar være kan bruke ressursene sine bedre, mens de ser på at nasjonsbyggerne taper økonomisk.

Helt på slutten av din bortkastede tid kommer bekreftelsen på Fake News:

«På den optimistiske siden: Oppstyret rundt populismens fremvekst tilslører at folk flest har en pragmatisk politisk holdning. 75 prosent av europeerne stemmer ikke på fløypartier som utgir seg for å ha fiks-ferdige løsninger på krisene. I det store flertallets øyne trenger EU altså ikke være «perfekt» for å ha livets rett.»

Dette er en fullstendig irrasjonell tolkning av tall. Hvis feks 50%+ i en folkeavstemming hadde stemt seg ut av EU eller 50%- hadde stemt nei til innlemming, da sier ca 50% +/- NEI til at EU skal ha livets rett i DERES liv, ikke 25%. Om man stemmer på fløy-partier eller ikke er fullstendig irrelevant, det er individets JA eller NEI til EU i SITT liv som avgjør om det mener at EU har livets rett eller ikke. Det var ikke 50%+ fløy-velgere som stemte Brexit.

Å påstå at man automatisk er for EUs eksistens dersom man ikke stemmer i yttergrensene av politikken hører hjemme i den samme eventyrboken som at sosialisme kommer til å virke bra på økonomien bare man finner de rette marxistene til å representere oss. Virkeligheten forteller oss at sosialisme feiler 100% av gangene utenfor apekattsfæren(ca 150 medlemmer). Virkeligheten forteller oss at både fløy- og mainstream-velgere kan være mot EU.

I Jørgensens løgnaktige lille hode finnes det altså bare fiks-ferdige løsninger på krisene eller EU, ingen andre alternativer. Det eksisterer angivelig ikke patriotiske(betyr å stå opp for folket ditt, evt mot staten hvis nødvendig), nasjonalistiske, anti-EU – pragmatiske løsninger på utfordringer vi alle står i. EU eller de høyreekstreme er det han forsøker å lure deg til å tenke. Men utenfor Jørgensens globale ødeleggelsesprosjekt eksisterer det faktisk pragmatiske nasjonalister som er trygt plantet i hele spekteret av politiske partier. Det finnes til og med marxistiske anti-globalister som Pål Steigan. Nasjonalisme/globalisme-dikotomien lar folk bevege seg tenkningsmessig, men plasserer deg ikke i populisme(prinsipp)/pragmatisme-dikotomien. Det den lille luringen forsøker å plassere i underbevisstheten din er at globalister er veloverveide pragmatikere med fellesskapsløsninger, mens anti-EUere er skyt-fra-hofta populister. I virkeligheten har EU heldigvis tatt flere åpenbart katastrofalt dårlige avgjørelser.

Penger/gjeld er nevnt.

Masseimmigrasjon er et annet

Forsøk på snikinnføring av full føderasjon, lik USA i et nokså nasjonalistisk orientert Europa er et tredje. Enda verre er at nasjonsindividene IKKE kunne stemme frem sin president.

Hvert av disse er alene nok til å velte EU, sammen er de isklumpen som senket Titanic.

Artikkelen om «den uslepne diamanten EU»(«det latterlige elite-prosjektet som var dømt fra start» synes jeg er et mer virkelighetsorientert navn) kan i sin helhet og dumhet leses her:

https://morgenbladet.no/ideer/2017/03/sten-inge-jorgensen-uslepent-diamantbryllup

Og under her:

Sten Inge Jørgensen forteller mer om EUs bursdag og fremtid på Morgenbladets podcast:

«Det som står på spill nå, er om det europeiske prosjektet 60 år fra nå vil beskrives som en økonomisk enhet, eller som en komplett politisk, økonomisk, sosial og kulturell enhet.»
Slik ser veivalget ut for den portugisiske sosialisten Maria João Rodrigues, en av tungvekterne i Europaparlamentet, som ble intervjuet av medienettveriet Euractiv i forkant av helgens jubileum.
Det er ikke fordi hun er en pompøs type at hun tegner et stort bilde. Partiet hennes ble stiftet i den tyske byen Bad Münstereifel i 1973, hvor en gruppe aktivister møttes i eksil fra diktaturstyret i Lisboa. Har man en slik historie, vurderer man ikke verdien av EU med kalkulator.

Rodrigues uroer seg for fremtiden, da EUs 60-årsjubileum er preget av flere kriser. Grovt forenklet sagt skyldes det at unionen har fått mange nye medlemmer og samtidig fordypet integrasjonen. Hver for seg er slike prosesser vanskelige nok. Når de skjer parallelt, svekkes gravitasjonen av splittende motsetninger.
Brexit er det alvorligste utslaget og den viktigste årsaken til at EU-Kommisjonens president Jean-Claude Juncker har lagt frem skisser til ulike veivalg for felleskapet. De spenner fra et rent økonomisk samarbeid (noe selv Storbritannia ville vært med på) til en full politisk føderasjon – som minner om det den portugisiske sosialisten etterlyser. Men britene er altså på vei ut, og Rodrigues er i mindretall.
Derfor regnes det som mest sannsynlig at EU vil følge noen av mellomscenariene. Grupper av land som vil integrere dypere, kan gjøre det uten at alle er med. EU må konsentrere seg sterkere om noen kjerneoppgaver, mens noen saksfelt overføres tilbake til nasjonalstatene.

Kynikere vil kunne peke på at grupper av land alltid har kunnet integrere dypere enn andre, og at forstillingen om å strippe Brussel for oppgaver har vært en snakkis i mange år uten at noe har skjedd. Hver gang noen identifiserer et saksfelt som kan desentraliseres, mobiliserer europaparlamentarikere eller medlemsland som har nettopp dette som hjertebarn. Stadig samles det politisk flertall for nye oppgaver for EU.
Det er flere integrasjons- enn dis­integrasjonsprosesser på gang i EU.
Men oddsene er høynet nå – det er for enkelt å avskrive Junckers skisser som ordgyteri. Flere av krisene EU står i, kan beskrives som eksistensielle. Flyktningkrisen truer forestillingen om EU som forsvarer av humanitære prinsipper. Eurokrisen har satt spørsmålstegn ved selve kronjuvelen i integrasjonen, da fellesvalutaen nå fremstår som en kilde til splittelse mellom nord og sør. Økt populisme og nasjonalisme forstås som et tegn på at de etablerte politikerne har fjernet seg fra folket — og Brussel er for mange selve inkarnasjonen av avstand.
Det er for tidlig å si om regjeringssjefene er oppgaven moden, men verdt å merke seg følgende:
• Brexit innebærer trolig at Spania tar britenes plass blant EUs fire store. Samtlige av de mektigste landene ønsker nå tettere EU-integrasjon, og initiativer som Storbritannia blokkerte kan settes i bevegelse igjen.
• Det er allerede flere integrasjons- enn desintegrasjonsprosesser på gang. Blant annet på sentrale felt som energi, forsvar og utenriks. Den geopolitiske situasjonen, hvor europeerne er i skvis mellom Putin og Trump, styrker disse prosessene.

Vi vil uansett sannsynligvis se at grepene som tas for å håndtere krisene, møtes med misnøye overalt. Dette ligger i EUs natur som kompromissarena: hverken nord eller sør kan få akkurat det valutasamarbeidet de ønsker, og hverken vest eller øst kan få den flyktningpolitikken de foretrekker. Legitimiteten hviler på at medlemslandenes politikere og befolkning ikke mister det store bildet av syne, at de konkluderer med at fordelene ved EU-medlemskapet alt i alt veier tyngre enn ulempene.
Men hvis velgerne skal kunne danne seg et helhetlig bilde av EU, må de ha en rimelig klar oppfatning av hva som styres fra EU-nivået, og hva nasjonale politikere er ansvarlige for. Slik er det ofte ikke i dag, noe EU-institusjonene irriterer seg over hver gang medlemsland tar æren for populære vedtak og gir EU skylden for de upopulære. Dette er grunnen til at selv EU-entusiaster kan akseptere en nedstrippet union, med styrket ansvar på noen kjerneoppgaver. Håpet er at EU da både blir mer handlekraftig i krisetider, og at det blir lettere for borgerne å forstå hva EU er.

På den optimistiske siden: Oppstyret rundt populismens fremvekst tilslører at folk flest har en pragmatisk politisk holdning. 75 prosent av europeerne stemmer ikke på fløypartier som utgir seg for å ha fiks-ferdige løsninger på krisene. I det store flertallets øyne trenger EU altså ikke være «perfekt» for å ha livets rett. Men 60-åringen må i større grad assosieres med «løsninger» i stedet for «problemer» — uansett hvilken vei felleskapet begir seg ut på videre.

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Hvorfor støtter DU overgrep mot barn?

Visste du at majoriteten av alle politikere på Stortinget, samtlige partier som er representert, dvs et av partiene DU stemmer på, er tilhengere av grove overgrep mot små barn, som jevnlig fører til døden for barna? Alle sammen er tilhengere av kjønnslemlestelse av uskyldige barn. De gyver løs på barn i toleransens ånd og de får stemmeseddelen din hvert eneste år. Bare liberalister, representert ved DLF og Liberalistene avviser slike overgrep mot barn. Hvorfor støtter du overgrep mot barn? Har du spurt deg selv om det?

Publisert i Uncategorized | Merket med , , , , | Legg igjen en kommentar

Gjenåpnet

Kikket gjennom bloggen og så at det var mye bra og relevant her, selv om årene går, samt endel følgere, så jeg besluttet å gjenåpne.

Jeg kommer ikke til å kommentere mye på innspill pga tidspress. Selv skriver jeg på Debatt1: http://debatt1.no/

Mvh Sindre

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Vi lever i forvirrede tider

Aldri har mennesket hatt mer kunnskap, sjelden har det vært mer forvirring. Det finnes et utall ulike kulturer, religioner, filosofier og livssyn. 99,9% av dem er fundert i forvirring og en bitteliten andel er fundert i det rasjonelle.

I forvirrede tider er det viktig at de få som oppdager objektivt gode måter å tenke på og å leve på setter seg inn i dette, følger det i livet sitt og aldri viker en tomme, slik at det objektive og prinsipielle kan bli en tydelig motvekt til det pragmatiske og relativistiske. Mennesker følger mennesker og de følger ideer. Hvis det er samsvar mellom hva vi sier og hva vi gjør(ulikt hvordan de fleste mennesker lever) i tillegg til at vi har en god ide(fred mot fredelige, rasjonalitet, følge prinsipper) vil det være lettere for forvirrede mennesker å akseptere ideen. Det er lett å oppdage hykling, der politikere eller til og med våre venner sier noe og gjør noe annet. Vær et forbilde for alle – snakk og lev prinsipielt! Vær motsatsen som individer kan identifisere seg med og lære av.

Forvirring finner vi i

Kollektivisme, sosialdemokrati, misforstått toleranse, diskriminering, pragmatisme, likhet, skatt, reguleringer, altruisme, tvang, vold mot fredelige, subjektivisme, positive menneskerettigheter, fellesskapet, felleseie, multikulturalisme, mystisisme, romantisme, dogmatisme, osv

Alle avartene bunner i den samme tankefeilen – at noe er riktig i dag, men feil i morgen eller noe er riktig i Norge, men feil i Sverige. Relativisme. Ideen om at et objektivt etisk system ikke kan oppdages og at intersubjektivisme(enighet) er det beste vi kan håpe på. Virkeligheten er som den er og å vurdere den som rettferdig eller urettferdig er bortkastet tid og ødeleggende.

Tankefeilene er plantet av majoriteten av verdens ledende filosofer, som tok til seg samtidens kunnskaper, fremfor å lete etter det tidløse. Ledende i å være kjente, ikke ledende tenkere. Hvis man opplever motløshet i arbeidet med tidløs etikk kan man minne seg på at man besitter viktigere kunnskap enn 99% av alle filosofer som har levd og 99,9% av alle mennesker som har levd.

Naturen er 100% prinsipiell – den er aldri selvmotsigende. Hvis mennesket velger å tenke, snakke og handle selvmotsigende vil det bidra til å forvirre en selv og andre og resultatet er naturstridig og vil ikke føre noe godt med seg på sikt.

Metoden for å nå de forvirrede kan man aldri si noe sikkert om, fordi det varierer med hvem man snakker med, men innholdet – essensen i budskapet er tidløst og har blitt oppdaget på jorda av mange kulturer siden tidenes morgen og antagelig siden tidløs begynnelse på utallige bebodde planeter. Budskapet om at andre statistisk sett vil behandle deg slik du behandler dem, at du derfor bør behandle dem bra og at det beste man kan oppnå er å få leve i fred og ta ansvar for sine egne tanker, ord og handlinger.

Tankefeilen(kollektivisme) er motsatt. Den sier: Vi fratar deg kontrollen på livet ditt, pengene dine, eiendelene dine, kulturen din, religionen din, kroppen din, seksualiteten din, osv – altså alle valgene du kunne hatt, men DU må ta konsekvensen av VÅRE valg. De velger, du må lide = naturstridig.

Individets liv er den ultimate verdien som alle levende vesener utallige ganger hver dag tar tilflukt til. All filosofi må starte med eksistensen, all etikk må starte med livet. Livet er den prosessen som kan etablere kunnskap og som må arbeide for sin egen eksistens. Å motarbeide eksistens og individets liv er det mest absurde og forvirrede man kan gjøre, enten man gjør det som tenker innenfor filosofi og etikk eller som fascist i dagliglivet. Fascisten er han som ønsker å kontrollere deg etter sin egen målestokk. Hans diametrale motsetning er individualisten som følger universets og naturens lover og har innsett at det beste han kan gjøre for deg er å la deg være i fred. Gjerne samhandle med deg, gjerne hjelpe deg, gjerne henge med deg, men aldri tvinge deg eller begå vold mot deg så lenge du er fredelig. Det er i individets langsiktige, rasjonelle egeninteresse å leve i fred med fredelige. De færreste har skjønt det, så vi som HAR skjønt det har en herlig stor oppgave foran oss med å formidle det på en forståelig måte og til slutt etablere det som eneste rasjonelle alternativ.

Jeg har aldri hørt et godt argument FOR vold mot fredelige, mot eksistensen og individets liv. Jeg får svare som Richard Dawkins: https://www.youtube.com/watch?v=EphcacBt-Mk

Mvh Sindre

Publisert i felleseie, Forvirring, Grådighet, Hyklere, hykling, Keynes, kollektivisme, liberalisme, politikk, Prinsipielt, Skatt, sosialdemokrater, Sosialdemokrati, sosialisme, sosialister, Venstrelogikk | Merket med , , , , | 7 kommentarer

Tigging er fredelig og derfor ok

Bakmannen Staten organiserer hver dag tvungen inndriving av samtlige norske produsenters midler. Millioner av mennesker må under trusler om vold avlevere halvparten av det de har produsert hver eneste måned. På gatehjørnene sitter noen hundre fredelige tiggere og spør fredelig om almisser. Deres bakmenn er også fredelige. De innkaller ingen til rettssak eller sender ut menn med pistol for å skaffe pengene «sine». Hvorfor er virkeligheten snudd på hodet i dette landet, der tvungen tigging er bra og riktig, mens fredelig tigging skal forbys?

Publisert i Tigging | Merket med , , , | 9 kommentarer

Hvordan og hvorfor du blir hjernevasket

Media får statsstøtte fordi de er meningsbærende. NRK er den institusjonen som statistisk sett er mest meningsbærende og derfor antagelig får mest statsstøtte – altså 100%. «100% statsstøtte sier du, Sindre? Har det rabla for deg?»

Neida. Staten tillater NRK å ta med pistolene sine hjem til deg og rane deg, hvis du har et TV-apparat. NRK og staten er det kriminelle forbundet, de organiserte kriminelle, som sammen raner deg. Statlig og privat organisert kriminalitet sammen, akkurat som Mussolini og Hitler etablerte det. Du skal ha følelsen av at du styrer, følelsen av at du eier, men den reelle makten og det reelle eierskap er ikke hos deg. Det er hos staten og deres håndlangere – media. Det kriminelle forbundet av stat og media lager så sin egen versjon av hvordan dette foregår, i beste nytale-stil. Insentivet er makt, fete lønninger og muligheten til å spre marxistisk propaganda. Hvilken idiot tror at de umoralske løgnerne som jobber i NRK(med noen få hederlige unntak) og andre medier ikke prostituerer seg med tekst og tale for å få beholde sine fete lønninger og muligheten til å drive med marxist-propagandaen sin? Mennesket er egoistisk og vil skaffe seg nisjer i kampen.

Meninger er det motsatte av fakta. Hvordan måler vi så hvor meningsbærende et medie er? Vi sjekker hvor mange ganger det blir dømt i PFU:

«De siste tre årene er NRK felt 24 ganger i Pressens faglige utvalg. Det er flere enn Aftenposten, VG, Dagbladet og TV 2 til sammen.»

Grunnen til at staten og media beholder PFU er at de ikke ennå har kommet dit at hjernevaskingsprosessen er komplett, som i «1984», der de kan slippe unna med hva som helst av meninger som strider mot fakta. PFU er bedraget om at media er ansvarlige for å beskrive virkeligheten, ikke følelsene/meningene sine.

Tidvis tester media hvor langt de kan gå i å føre folk bak lyset uten at folket reagerer. Sist gang lot de en kvinne dømt for medvirkning til voldtekt av sin egen datter stå frem som uskyldsren forsvarer av en absurd levevei: Sigøynerismen. Hvis folket hadde svelget begge disse to ekstreme løgnene – at medvirkning til voldtekt av egne barn og sigøynerisme er bra, så hadde media kunnet gå ennå flere skritt. Desverre for hjernevaskerne ble motstanden stor og PFU måtte stå på folkets side. Hvis PFU hadde tatt stilling mot fakta, for media og staten, så hadde folket kunnet lure på om PFU var bare ennå en institusjon beregnet på å føre oss bak lyset. Hensikten med PFU er å gi oss inntrykket av at vi er i trygge hender, så de må ikke trå like langt som media og staten.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10113292

Det er kanskje ikke en hemmelighet at media søker å etablere meninger, ikke presentere kunnskap så folk kan ta mer kvalifiserte valg. Den beste måten å distansere seg fra kunnskap er å hevde, som media gjør, at fakta er nokså irrelevant. De tør ikke å fronte direkte at all fakta er komplett irrelevant, for det hadde kanskje noen sosialdemokrater uten blodet fullt av rohypnol reagert på og tatt til motmæle. Det mest effektive for media, for å ødelegge nordmenns moral, evne til rasjonell refleksjon og mulighet for å ta til seg kunnskap er å sette meninger opp mot meninger.

Konkurranse utpeker EN vinner og bare en vinner. Marxister liker ikke konkurranse og vinnere. Ikke i biologien, ikke blant mennesker og ikke på idenivå. Alle skal få delta, alle er like bra(eller skal fremstå som det/bli det) og da kan ikke sannhet settes opp mot meninger og følelser. Meninger må settes opp mot hverandre og SAMMEN inngå i en høyere enhet.

Filosofen Hegel startet prosessen med sin dialektiske metode. Metoden forteller oss at alle følelser og meninger sammen kan danne bedre kunnskap. To dårlige ideer blir sammen til en bedre ide. Jeg presenterer min følelsesbaserte ide(tese), du presenterer din konkurrerende følelsesbaserte ide(antitese) og sammen løfter de to dårlige ideene seg opp til noe som da angivelig skal være nærmere sannheten(syntese):
http://no.wikipedia.org/wiki/Dialektikk

Selvsagt kastet idioter som Engels og Marx seg raskt over noe såpass forvirret og utviklet forvirringen til nye, høyere nivåer av forvirring:
http://no.wikipedia.org/wiki/Dialektisk_materialisme

Nytaleordet «diskriminering» betyr å diskriminere mot de rette meningene – meningene som nytalerne søker å etablere som fakta. Diskriminering betyr bare å skille mellom og er en rasjonell prosess hos rasjonelle mennesker. Å ødelegge menneskers naturlige evne til å diskriminere er å frata dem kanskje det viktigste verktøyet for rasjonell refleksjon. Folket har fortsatt en ide om at de har rett til å diskriminere, altså velge, hvilken kjæreste de vil ha, hvor de skal bo, osv. Men mange tror at nytalerne har rett i at de ikke kan diskriminere akkurat hvor de måtte ønske. Dette har skjedd fordi nytalerne i staten har laget lover som skal hindre diskriminering – altså hindre deg i å ta valg, for etterhvert å frata deg evnen til rasjonell tenkning.

Vi kan oppsummere:
Staten, direkte og via sine håndlangere i media, på universitetene, kultureliten og kjendiser, jobber med å viske ut skillet mellom fakta og fiksjon – mellom fakta og meninger/følelser/vrangforestillinger. En av metodene den benytter er å hevde at du ikke er i din fulle rett til fritt å velge akkurat hvordan du ønsker å leve det fredelige livet ditt.

Konklusjon: Velferdsstaten er din fiende, selv om den akkurat i dag tillater deg å leve som en parasitt på andre. Dette fordi velferdsstaten målbevisst fratar mennesker evnen til å tenke rasjonelt, som på sikt vil lede deg, barna dine eller barnebarna dine til elendige steder. Husk: Du ER ikke en parasitt, du lever som en parasitt. Du kan når som helst slutte. Den viktige forskjellen når jeg beskriver menneskelig parasittisme og Hitler kaller mennesker parasitter er at han tror og sier det er genetisk, mens jeg vet at det er et valg – altså kulturelt. Støttet opp under av sosialdemokratiet.
http://no.wikipedia.org/wiki/Parasittisme

Politikere lever som epiparasitter – parasitter som lever på andre parasitter. Den gemene hop av sosialdemokrater, som tror de styrer politikerne, lever som ektoparasitter på produsentene. Ektoparasittene stemmer på epiparasitter for å få dem til å flytte verdier fra produsentene til seg selv. Epiparasittene er på toppen av pyramiden og river naturlig nok grådig til seg mesteparten av kaka med de fettete fingrene sine. Når epiparasittene går tomme for produsentenes varer vil ektoparasittene måtte livberge seg selv eller gå til grunne. Jfr Margareth Thatchers berømte: «The problem with socialism is that eventually you run out of other people’s money»

http://nn.wikipedia.org/wiki/Parasittisme

En god definisjon på den menneskelige varianten av parasittisme er å leve på andre uten deres samtykke. Det er helt ukontroversielt å leve på andres frivillige støtte. Problemet oppstår når man som et insekt raner til seg andres produksjon gjennom feks å stemme på sosialdemokratiske partier. Eierskapsnormer kan sikre eierskap for de som produserer verdier og samtidig underminere parasittiske aktiviteter som går mot produsentens vilje, liv og intensjon.

Nå skjønner du kanskje litt mer om sosialdemokrati sett i et biologisk perspektiv og årsaken til at du må hjernevaskes, så du ikke skal forstå alle sammenhenger.

Det humorisktiske perspektivet er at sosialdemokrater faktisk tror at de er bedre enn virus og insekter der de river i stykker eget livsgrunnlag og lever som parasitter på andre individer, parallellt med at de også har et menneskesyn på insektnivå, der alle andre fredelige individer må kontrolleres med et utall reguleringer – som i maurtua. Det høyeste mulige menneskesynet er at alle fredelige individer må få leve i fred og bestemme over seg selv. Tue-tenkerne, som tidvis har en fredelig tanke, klarer ikke å bestemme seg for hvordan de skal finne ut av hva som skal være fritt og hva som skal være tvunget, fordi de lar seg styre av en av våre verste følelser: Frykt. Hadde de vært fryktløse, det høyeste idealet for rasjonell tenkning, så hadde de som meg innsett at alle fredelige individer må få leve i fred.

Ha en fin produsentdag. Benytt sjansen til å feire og reflektere over de ekte arbeiderne, de som faktisk produserer noe og som ikke lever som parasitter på andre. Det finnes ikke noe vakrere enn et individ som arbeider for den mest fundamentale verdi: Sitt eget liv, sin egen fredelige eksistens.

Mvh Sindre

Publisert i økonomi, felleseie, Grådighet, Hyklere, hykling, Keynes, kollektivisme, liberalisme, politikk, Skatt, sosialdemokrater, Sosialdemokrati, sosialisme, sosialister, Venstrelogikk | Merket med , , | 3 kommentarer